Libertiner ble i Frankrike fra slutten av 1500-tallet brukt om forfattere som stilte seg kritisk til kirkens tro og moral.

Faktaboks

Uttale
libertˈiner
Etymologi
fra fransk libertin, av latin libertinus, «frigitt slave»

På 1600-tallet var mange libertinere opptatt av den nye naturvitenskapen, og de bygde også ofte på den materialistiske filosofien i antikken, særlig Epikur. Kjente libertinere fra denne tiden var Pierre Gassendi, Théophile de Viau, Cyrano de Bergerac og Charles de Saint-Évremond. Disse danner overgangen fra 1500-tallets tvilere (for eksempel Michel de Montaigne) til tenkerne på 1700-tallet som angrep kirken og de religiøse dogmene.

Rundt 1680 fikk det franske ordet for libertiner, «libertin», gradvis en mer negativ valør, da det også gikk over til å betegne en nytelseshungrig person som førte et utsvevende og umoralsk liv; jamfør hovedpersonene i 1700-tallets mange libertinske romaner, som for eksempel Laclos' brevroman Les Liaisons dangereuses (1782). 1700-tallets store filosofer, som materialisten Julien de La Mettrie, ville derfor helst unngå å kalle seg libertinere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg