Levealderen (beregnet middellevetid) er det antall år mennesker i en gitt aldersgruppe gjennomsnittlig har igjen å leve, og beregnes ut fra spedbarnsdødeligheten og andre spesifikke dødelighetstall for hver aldersgruppe. Middellevetiden for en nyfødt kan ikke direkte tolkes som et uttrykk for hvor lenge personer som fødes på det aktuelle tidspunkt, kan forventes å leve. Denne beregnede levetiden betegner imidlertid ofte forventet levealder, og brukes for å sammenligne levealderen mellom ulike land og for å følge utviklingen i levealder over tid.

I 1910 var forventet levealder i Norge 56,4 år for menn og 59,3 år for kvinner. Forventet levealder ved fødselen for jenter var i perioden 2001–2005 vel ni år høyere enn i perioden 1946–50, mens den for gutter var nesten åtte år høyere. Den forventede levealderen økte med 0,2 år for både kvinner og menn fra 2004 til 2005, og var den høyeste som noen gang er registrert. Menn kan nå forvente å leve 77,7 år, kvinner 82,5 år. I løpet av de siste 20 årene har den forventede levealderen i Norge økt med nesten fem år for menn og nesten tre år for kvinner. Forskjellen mellom menns og kvinners levealder har dermed minket markant i samme perioden, med nær to år. Norske kvinner kan nå forvente å leve knapt fem år lenger enn norske menn.

Kun på 1950-tallet var forskjellen mellom menns og kvinners levealder mindre. Hovedårsaken til denne økningen i forventet levealder er en dramatisk forbedring av spedbarnsdødeligheten, men redusert dødelighet hos eldre spiller også en rolle. I 2005 var spedbarnsdødeligheten 3,1 per 1000 levende fødte, 3,3 hos gutter og 2,9 hos jenter. Dette er den laveste spedbarnsdødelighet som noen gang er registrert i Norge. Mens Norge i 1960 hadde den nest høyeste middellevetid i verden for kvinner og den tredje høyeste for menn, lå vi i 2005 lengre nede på listen. Selv om middellevetiden i Norge har økt i denne perioden, har økningen vært større i flere andre land.

Japan har lenge hatt den høyeste levealderen i verden. I 2004 kunne nyfødte japanske jenter forvente å bli 85,6 år gamle, mens nyfødte gutter hadde en forventet levealder på 78,6 år.

I store deler av verden er barnedødeligheten fortsatt høy. I 1960 døde 1 av 5 barn før 5 års alder i utviklingsland. Dette var redusert til 1 av 10 barn i 1990, men reduksjonen i barnedødelighet gikk langsommere på 1990-tallet. I Nord-Afrika, Latin-Amerika, Karibia og Sørøst-Asia faller barnedødeligheten fortsatt raskt, mens reduksjonen er stanset opp i Afrika sør for Sahara og i Asia for øvrig.

Når man ser på alle utviklingsland under ett, døde 105 per 1000 levende fødte barn før de fylte 5 år i 1990, mens tallet var redusert til 88 per 1000 i 2003. Flertallet av dødsfallene skjer i første leveår. I samme periode falt spedbarnsdødeligheten fra 71 til 60 per 1000 levende fødte i utviklingsland samlet. I Afrika sør for Sahara falt spedbarnsdødeligheten bare fra 110 til 102 per 1000. Til sammenligning falt dødeligheten i første leveår fra 10 til 6 per 1000 i utviklete land sett under ett.

Spedbarnsdødeligheten er sannsynligvis det beste enkeltmål på helsetilstanden i en befolkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.