Lest er en eldre volum-, masse- og mengdeenhet for vareslag i store kvanta. Enhetstørrelsen varierte sterkt fra land til land, med vareslag og over tid. For frakt til lands skulle en lest svare til det en hest med vogn kunne trekke; til sjøs en vanlig skipslast.

Faktaboks

Volumenhet

Fra 1727 ble én lest i Norge fastsatt lik:

Denne enhetsverdien ble brukt for oppmåling av varer som smør, korn, øl, fisk, trekull og norsk salt.

På den tiden var 1 fot = 31,47 centimeter (cm) fram til 1824, da den ble endret til 1 fot = 31,374 cm. Omregnet til kubikkmeter (m³) var én lest:

  • Fra 1727: 1 lest = 1,9479 m³
  • Fra 1824: 1 lest = 1,9301 m³

Da metersystemet ble innført i 1875, ble 1 lest satt lik 2 m³.

Andre enhetsverdier for lest forekom. For oppmåling av malm var én lest lik 16 tønner og for steinkull og importert salt var én lest lik 18 tønner. En dansk kornlest var 22–24 tønner og en sjællandsk lest mel 36 tønner. En britisk last tørre varer var vanligvis lik 80 bushel (29 hl), og en nederlandsk last lik 30 hl.

Lest ble også brukt for å angi lastekapasitet på skip. Her varierte enheten mye. En trelast-lest var volumet av ett storhundre (120 stykker) normalbord etter Kristiania standard, det vil si 11 fot lange bord med dimensjonene 9 × 1 ¼ tomme. Dette utgjør 103,125 kubikkfot. Etter de gamle målene for fot og tomme fra 1683 tilsvarer det rundt 3,214 m³.

Masseenhet

Som masseenhet var en norsk lest lik:

  • 1 lest = 6 skippund ≈ 960 kg (for lin eller hamp)
  • 1 lest = 12 skippund ≈ 1930 kg (for ull)
  • 1 lest = 16 skippund ≈ 2560 kg (for korn)

En britisk last lin var 1700 pund (lb).

Mengdeenhet

Som mengdeenhet ble en lest regnet som 14 400 stk. sild, 12 sekker ull eller 144 huder.

Fra 1600-tallet var betegnelsen kommerselest vanlig innen skipsfart som masseenhet for last og som volumenhet for drektighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (9)

skrev Arne Indseth

Det står i artikkelen at 1 lest trekøl var ca. 16,5 hl. Kan dette være rett? Jeg mener at 1 lest trekøl var definert som 62,5 kubikkfot. 1 lest blir da i så fall 1,948 m3 fra 1683 og 1,93 m3 fra 1824. Og fra 1875 altså satt til 2 m3.

svarte Knut Hofstad

Det er problemer med å finne gode kilder her. Min kilde tilsier at 1 lest trekull er 12 tønner, mens en lest importert steinkull er 18 tønner, slik det står i teksten. Hvis du mener noe annet trenger jeg referanse til en kilde. Et problem med å finne ut av dette er også at tønne er en upresis målenhet med ulike enhetsverdier.

svarte Arne Indseth

Det er riktig at en lest besto av 12 tønner, men 16,5 hl må være feil.

svarte Knut Hofstad

Det er mulig du har rett, men jeg savner stadig en henvisning til pålitelig kilde. (Hvis man brukte salttønner til oppmåling av trekull, blir det riktig)

skrev Arne Indseth

Se f.eks.:
https://www.arkeliet.no/convert/norskem.htm
Når 1 lest fra 1875 ble satt til 2 m3, er det ikke så urimelig at det tidligere var 1,93 m3 og ikke 1,65 m3.

skrev Arne Indseth

Ved Kgl.res. 22, februar 1724 ble en lest trekøl definert som 62,5 kubikkfot. (Asker og Bærum historielag, Skrift 34, 1994). I Rørosloven av 1818 står det at en lest trekøl skal være 12 tønner, og at målet for en lest skal være 7 1/2 fot i lengde, 3 1/3 fot i bredde og 2 1/2 fot i høgde, dvs. 62,5 kubikkfot. Dette betyr at en lest trekøl var ca. 1,95 m3 fram til 1824 og ca. 1,93 m3 fra 1824 til 1875, Deretter 2 m3.

svarte Knut Hofstad

Mange takk for ditt bidrag. Jeg skal så snart jeg får anledning innarbeidet dette i artikkelen.

skrev Per Roger Lauritzen

"På den tiden var 1 fot = 31,374 centimeter (cm) fram til 1824, da den ble endret til 1 fot = 31,374 cm"
Her må jo ett av tallene være feil? Mvh Per Roger Lauritzen

svarte Knut Hofstad

Takk for tilbakemelding, det er rettet opp nå.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg