Et himmellegemes lengde er buen av ekliptikken fra vårjevndøgnspunktet og til det punkt som blir skåret av storsirkelen gjennom himmellegemet og ekliptikkens poler, målt mot øst fra 0 til 360°. Lengden kalles geosentrisk hvis observatøren tenkes anbrakt i Jordens sentrum, heliosentrisk hvis han tenkes anbrakt i Solens sentrum.

Galaktisk lengde for et himmellegeme, buen målt østover langs galaktisk ekvator, fra retningen til Melkeveisystemets sentrum (i Skytten) til skjæringspunktet med storsirkelen gjennom himmellegemet og de galaktiske poler. Før 1959 ble galaktisk lengde regnet fra skjæringspunktet mellom galaktisk ekvator og himmelens ekvator i Ørnen.

Lengde i banen. Ved baneberegninger kan man angi et himmellegemes (planets, komets) sted i baneellipsen ved den vinkel apsidelinjen danner med retningen fra Solen til himmellegemet.

Oppstigende knutes lengde, vinkelen mellom vårjevndøgnspunktet og den oppstigende knute for en planets eller komets bane.

Perihelets lengde, summen av den oppstigende knutes lengde og perihelets vinkelavstand fra knuten. Jfr. Dyrekretsen. Se også astronomiske koordinater.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.