Lengde brukes innen astronomien om:

  • Ekliptikklengde: Koordinatet som angir posisjonen til et himmellegeme langs ekliptikken, målt fra vårjevndøgnspunktet og til det punktet som blir skåret av storsirkelen gjennom himmellegemet og ekliptikkens poler, målt mot øst fra 0 til 360°. Lengden kalles geosentrisk hvis observatøren tenkes å befinne seg i Jordens sentrum, heliosentrisk hvis observatøren tenkes å befinne seg i Solens sentrum.
  • Galaktisk lengde: Koordinatet som angir posisjonen til et himmellegeme langs galaktisk ekvator, målt østover fra punktet som markerer retningen til Melkeveiens sentrum (i Skytten) til skjæringspunktet med storsirkelen gjennom himmellegemet og de galaktiske poler. Før 1959 ble galaktisk lengde regnet fra skjæringspunktet mellom galaktisk ekvator og himmelens ekvator i Ørnen.
  • Lengde i banen: Ved baneberegninger kan man angi et himmellegemes (en planets eller komets) sted i baneellipsen ved den vinkel apsidelinjen danner med retningen fra Solen til himmellegemet.
  • Oppstigende knutes lengde: Vinkelen mellom vårjevndøgnspunktet og den oppstigende knute for en planets eller komets bane.
  • Perihelets lengde: Summen av den oppstigende knutes lengde og perihelets vinkelavstand fra knuten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg