Utetthet i et system eller en beholder. En lekkasje kan være resultat av korrosjon, materialsprekker, ødelagte pakninger, punktering. Det er viktig å kunne påvise lekkasje, finne lekkasjestedet og årsaken til at lekkasje er oppstått. Det finnes mange metoder for lekkasjedetektering.

Visuelle metoder. Større lekkasjer er ofte synlige, de kan sette flekker eller danne oljeflak på en vannflate. Pensling med såpeskum kan avsløre gasslekkasjer.

Akustiske metoder. Lekkasjer fra trykk- eller vakuumsystemer lager ofte en suselyd eller ultralyd som kan hjelpe en til å finne lekkasjestedet. Lekkasje i rørledninger kan påvises ved å sende lytteapparater med produktstrømmen.

Spormetoden (tracer-metoden). Vakuumsystemer kan testes ved å la en gass som kan påvises i små konsentrasjoner, strømme over de mistenkte lekkasjesteder. Ved lekkasje kan sporgassen påvises i utløpet fra vakuumpumpen. Trykkbeholdere kan undersøkes ved at man setter til en sporgass og avsøker overflaten med en «sniffer». Halogenholdige gasser og helium brukes ofte som sporgass. Metoden kan være meget følsom, og lekkasjer i størrelsesområdet gram per år kan påvises.

Materialbalanse. Større lekkasjer oppdages ved å kontrollere om det går like meget inn som ut av et system. For oljeledninger på havbunnen er materialbalansemålinger den viktigste lekkasjeovervåkingsmetode.

Biologisk indikasjon. Gasslekkasje kan iblant forårsake skader eller fargeendringer på vegetasjonen, dette oppdages ved rutinemessig overflyging.

Infrarød fotografering. Lekkasje på systemer som fører et medium som er kaldere eller varmere enn omgivelsene, kan påvises ved infrarød (varmefølsom) fotografering, for eksempel fra luften.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.