legesteinfrø

Stengelen har strie hår og tett med smale, spisse blader. Plantene blir oftest mellom 30 og 80 centimeter høye. Blomstene sitter enkeltvis på korte stilker i bladhjørnene. Som hos de fleste artene i rubladfamilien, har blomstene sammenvokst krone med et smalt, kort kronrør og femflika krage. Kronrøret har innsnevringer øverst. Krona er hvit eller grønnhvit og tre til fem millimeter brei. Frukta er delt i fire hvite, slette smånøtter som er steinharde.

Legesteinfrø regnes om opprinnelig i Norge. Dette er en art som er knytta til berg, rasmark og tørre skogkanter, hovedsakelig baserik grunn.

Legesteinfrø finnes spredt på Østlandet, noen spredte steder i fjordstrøk på Vestlandet og sjeldent videre nordover fra Trøndelag til Troms. Legesteinfrø er vurdert som nær trua – NT – i Rødlista.

Artens naturlige utbredelse er Europa og Vest-Asia.

Det norske navnet er laget ut i fra det systematiske navnet, der artsepitetet indikerer at dette har vært en medisinplante i tidligere tider og slektsnavnet viser til de steinharde frøene.

Ulike deler av plantene har vært brukt mot flere lidelser, men vanligst var trolig bruken av oppmalte frø mot nyrestein og blærestein, en praksis som var i tråd med signaturlæren. Som flere andre arter i rubladfamilien inneholder legesteinfrø pyrrolizidinalkaloider som er leverskadelige og kan være kreftframkallende.

• rubladfamilien
• legesteinfrøslekta

• Artsdatabankens rødliste 2021: legesteinfrø