Lau, folkegruppe i Fiji, på en kjede øyer av samme navn mellom Fiji og Tonga. Ca. 30 av de 100 øyene er befolket av anslagsvis 18 000 mennesker. De snakker et austronesisk språk som er sterkt påvirket av fijiansk og tongansk. Enkelte av øyene er vulkanske, har rikelige vannkilder og tillater intensivt jordbruk, andre består av kalkstein og har lite vann og skrinn jord, men fiskerike laguner. Det dyrkes maniok, yams, brødfukter, bananer og søtpoteter. Kopra er den viktigste kilden til kontanter.

Lau er tradisjonelt organisert som høvdingdømmer i fem jordeiende ættelinjegrupper som regner slektskap på farssiden. De samme gruppene kontrollerer fiskerettigheter. Fire av dem, som omfatter ca. 20 % av befolkningen, utgjør aristokratiet. Alt sosialt liv, f.eks. ekteskapsinngåelser, gaveutvekslinger, forfedrekult og begravelsesritualer, er preget av foreskrevet atferd mellom adelige og vanlige folk, og adelige seg imellom. Forskjellene mellom ættelinjegruppene er ideologisk legitimert gjennom ulike migrasjonshistorier. I dag er flertallet av befolkningen metodister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.