Latifundium, betegnelse spesielt brukt på de gamle romerske storgods som oppstod i Italia på 100-tallet f.Kr. De oversjøiske krigene på 100-tallet gjorde at italiske bønder i den romerske hær ikke greide å holde jorden i hevd. Den ble oppkjøpt av godseiere, som også økte sine eiendommer ved distribusjonen av ager publicus. Godsene ble drevet med slaver som den vesentligste arbeidskraft. De viktigste produktene var kjøtt, vin og olivenolje.

Det er usikkert hvorvidt latifundie-ordningen ødela den selveiende romerske bondestand. Latifundiene var særlig utbredt i Sør-Italia. Reformforsøk (Graccherne, Vespasian) brakte ikke varig bedring. Storgodsene bredte seg også i de romerske provinsene. Da slavene ble for dyr arbeidskraft, gikk man over til frie forpaktere (coloni). De var fattige, ble hensynsløst utnyttet av de store godseierne, og sank ned til å bli ufrie livegne. Denne samfunnstilstand betegner begynnelsen til middelalderens føydalvesen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.