Larmorpresesjon, den tilleggsrotasjon en elektrisk ladet partikkel får når den foruten å bevege seg i et sentralt kraftfelt med en fast omløpsfrekvens, også påvirkes av et homogent magnetfelt. Presesjonen er karakterisert ved larmorvinkelfrekvensen ωL = e · B/2m, hvor e er partikkelens ladning, m dens masse og B er feltets magnetiske flukstetthet (styrken av magnetfeltet). Presesjonsbevegelsen er slik at den virker til å svekke magnetfeltet, i samsvar med Lenz' lov. Avhengig av den omløpsretning partikkelen på forhånd har i forhold til magnetfeltets retning, vil den få økt eller redusert sin omløpsfrekvens med ωL/2π.

Larmorpresesjon er også karakteristisk for partikler som roterer om sin egen akse og på grunn av denne rotasjonen (egenspinnet) har et magnetisk moment.

Studiet av larmorbevegelsen har hatt stor betydning for forståelsen av atomenes oppbygning. Når elektronenes omløpsfrekvens forandrer seg som følge av at atomene påvirkes av et magnetfelt, forandrer også elektronenes energi seg, og spektrallinjene, som angir forskjellen mellom to energinivåer, forskyves og splittes opp. Denne oppsplittingen, zeemaneffekten, var en av de første indikasjonene på at atomene inneholder elektroner i bevegelse. Undersøkelser av effekten og bestemmelse av larmorfrekvensen fikk betydning for utviklingen av atomfysikken på begynnelsen av 1900-tallet, og senere også for forståelsen av og bestemmelser av elektronenes og atomkjernenes egenspinn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.