lapskaus

Lapskaus kan lages fra grunnen av, med god kjøttkraft som en viktig ingrediens. Oppkuttede grønnsaker kokes i krafta. Kjøttet, som kan være kokt eller stekt, skjæres også i terninger og tilsettes retten. Lapskaus er tyknet, til forskjell fra kjøttsuppe eller sodd. Krafta kan tyknes med mel, eller ved å benytte melne poteter i gryta.

På markedet finnes det frosne grønnsaksblandinger som er spesielt beregnet for lapskaus. Slike lapskausblandinger gjør det enkelt å tilberede retten, for eksempel sammen med kjøttpølse eller rent kjøtt. Smakssetting med buljongterning i vann kan brukes som en erstatning for kjøttkraft.

Lapskaus kan også kjøpes ferdig, for eksempel som hermetikk.

Det skilles gjerne mellom lys og brun/mørk lapskaus. Det er ulike oppfatninger om hva som kjennetegner disse to lapskausvariantene. Lys eller mørk lapskaus kan gjenspeile hvilket kjøttslag som benyttes, der svinekjøtt brukes i lys lapskaus, mens kjøtt fra grasspisende dyr (drøvtyggere) som storfe, sau og elg inngår i den mørke lapskausen. Andre beskrivelser viser til at lys lapskaus inneholder kokt kjøtt, mens mørk lapskaus har stekt kjøtt.

Fargen på krafta eller sausen kan også avgjøre om man snakker om lys eller brun lapskaus. Dersom man steiker/griller kjøttbein og avskjær før man koker kraft på dette, så vil krafta bli mørkere. Dersom man kun koker bein og avskjær, blir krafta lysere. Smaksmessig vil brunet kjøtt gi en annen smak enn kokt kjøtt.

Begrepet lapskaus inngår i matkulturen blant annet i Norge, andre skandinaviske land, Tyskland, England og de baltiske land. Hvor retten har sin opprinnelse, er vanskelig å dokumentere. Slik vi kjenner retten i dag, skiller den seg ikke nevneverdig fra andre retter med sine tradisjonelle ingredienser.

Den eldste måten for tilbereding av gryteretter og sodd er å koke kjøtt og bein i én gryte og deretter tilsette grønnsakene. Dette krever ikke noe avansert kokested og kan gjøres over åpen ild. Lapskauslignende retter er svært gamle, og et mønster er at man benytter de ingrediensene som man har tilgjengelig. Potet er ansett som en viktig ingrediens i dagens lapskaus, men poteten ble ikke utbredt i Norge før utover på 1800-tallet. Potet i suppe og gryteretter er derfor relativt moderne sammenlignet med gryterettenes alder.

Rettens navn skiller seg mer ut enn selve retten, og navnet kan finnes igjen i flere land. Det kan tyde på at lapskaus ble sterkere etablert i havnebyer der det har vært en viss tetthet av norske sjøfolk, og dette taler for at retten forbindes med Norge. I bydelen Brooklyn i New York ble et område som var tett befolket av nordmenn på midten av 1900-tallet, kalt Lapskaus Boulevard. På 1800-tallet ble lapskaus så populært i den store havnebyen Liverpool at innbyggerne fikk kallenavnet scousere. Liverpool har en sterk lapskausidentitet, og scous kommer av lobscous, som betyr lapskaus.

Det finnes en rekke retter der kjøttkraft, grønnsaker og kjøtt inngår. Dersom kjøttkrafta er rikelig og ujevnet, kalles rettene gjerne suppe og spises følgelig med skje. Dersom krafta jevnes slik at retten blir tykkere, kalles den gryterett. Gryteretter spises gjerne med gaffel. Felles for disse rettene er at de tilberedes i én gryte. Dette er en gammel tilberedningsmetode som ikke krever et avansert kokested.

Det som kanskje skiller lapskaus mest fra lignende retter, er utbredelse og popularitet. Lapskaus er godt kjent og serveres gjerne i sammenhenger der store forsamlinger skal serveres.

• norsk mat og matkultur
• sodd
• brennsnut
• bidos
• puspas

• Nyt Norge: Artikkel om lapskaus