Langspill, islandsk instrument, beslektet med langeleiken, men spilt med bue. Instrumentet har en avlang resonanskasse, vanligvis med en utbuktning på den ene siden og med lydhull. Antall strenger varierer, men mest vanlig er tre, hvorav den nærmest spilleren er melodistreng, med bånd under. De øvrige strengene er bordunstrenger. Skalaene som kan frembringes på instrumentet, avviker fra den diatoniske. Omtalt fra 1700-tallet. I likhet med vårt psalmodikon ble langspillet på slutten av 1800-tallet brukt til innøving av koralmelodier; nå omtrent gått ut av bruk. I enkelte norske dialekter det samme som langeleik.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.