langobardisk

Langobardisk var språket til langobarder, en germansk stamme som invaderte Nord-Italia på 500-tallet.

Kildene til språket er få. Det dreier seg mest om juridiske faguttrykk som finnes i latinske dokument og historiske beretninger. Enkelte grammatiske trekk ved språket kan beskrives med utgangspunkt i person- og stedsnavn.

Langobardenes rike dateres til perioden mellom år 568 og 774. Dagens region Lombardia utgjorde kjerneområdet i dette riket og har fått sitt navn etter langobardene.

Språket utviklet seg aldri til et skriftspråk (latin var skriftspråket), og sannsynligvis var språkets funksjonsområder begrenset allerede under langobardisk maktperiode. Det er umulig å si når langobardisk ikke lenger var i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Johann Tischler, Zum Langobardischen, i: Heinrich Beck (utg.), Germanische Rest- und Trümmersprachen. Walter de Gruyter. Berlin, NewYork. 1989, s. 195-209.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg