Landskapsvernområder er større eller mindre områder med naturlandskap og/eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, som er vernet mot inngrep som i vesentlig grad kan endre landskapets karakter.
Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er sentrale målsettinger ved opprettelse av landskapsvernområder. Vernet praktiseres ikke så strengt som i et naturreservat eller nasjonalpark, da det primært er landskapet som helhet og ikke de enkelte artene som skal beskyttes. Tradisjonell næringsmessig utnyttelse, som jordbruk og skogbruk, kan som regel drives som før. Fredning av plante- og dyreliv gjelder allikevel i enkelte landskapsvernområder, for eksempel Østerdalen landskapsvernområde i Salten (27 kvadratkilometer) og Favnevassdalen landskapsvernområde i Hattfjelldal (14 kvadratkilometer).
I 2019 var det i Norge til sammen 195 landskapsvernområder med et samlet areal på 18 240 kvadratkilometer (km2). De fleste landskapsvernområdene er på fastlands-Norge (ingen på Svalbard eller Jan-Mayen), men også vel 1011 km2 omfatter marine områder. Det største er Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane, som ble vernet i 2000 med et areal på 2346 km2. Landskapsvernområder kan opprettes uavhengig av grunneierforhold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.