landskapsplanlegging

Landskapsplanlegging er planlegging med sikte på å oppnå balanse mellom utnyttelse og vern av resursene i landskapet. Utgangspunktet er en landskapsanalyse som omfatter studier av naturgitte forhold som berggrunn og jordbunn, hydrologi, klima, vegetasjon og økologiske sammenhenger, av arealbruk og kulturskapte forhold, samt av estetiske kvaliteter og opplevelsesverdier i landskapet.

Formål

Formålet med landskapsplanlegging er å klarlegge vanskeligheter og hindringer for planlagt bruk (fysiografiske hindringer), hvilke bruksformer det aktuelle område er egnet for og eventuelle konflikter mellom ulike bruksinteresser, verneverdier av ulike slag og konflikter mellom verne- og bruksinteresser, samt økologiske konsekvenser av utbygging og andre inngrep i området.

Fagfelt

Landskapsplanlegging er i stor utstrekning en tverrfaglig oppgave som kaller på innsats fra flere disipliner. Arbeidene til landskapsarkitekten Ian McHarg ved University of Pennsylvania har avgjørende betydning for utviklingen av landskapsplanlegging i senere år har. Utviklingen av landskapsplanleggingens metodikk har i særlig grad foregått i Tyskland og USA.

Nå skilles det gjerne mellom landskapsplanlegging i byområder (urban landskapsplanlegging) og landskapsplanlegging på landsbygda. En særskilt gren av landskapsplanlegging omfatter landskapsbehandling ved store tekniske inngrep og gjenreising av landskap som er ødelagt av store miljøforstyrrelser som erosjon og avskoging.

Norge

Norsk planleggingslovgivning har ingen generelle bestemmelser som påbyr landskapsanalyser eller landskapsplanlegging. I senere år er det imidlertid blitt gjort til dels omfattende landskapsanalyser i forbindelse med enkelte kommuners generalplaner. Det er gjort en meget betydelig innsats i landskapsplanlegging i forbindelse med vannkraftutbygging.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg