Landskapsarkitekturen i Sverige har tradisjoner som strekker seg fra barokkens hagekunst på 1600-tallet, til at landet i moderne tid har ligget i front og vært normsettende for miljøvennlige løsninger i storbyene.
landskapsarkitektur i Sverige
1600- til 1900-tallet
Drottningholm. Slottet sett fra parken.
I den svenske stormaktstiden på 1600-tallet nådde hagekunsten i Sverige opp på europeisk nivå. Dette skyldes arbeidene til Nicodemus Tessin den yngre for det kongelige sommerslottet, Drottningholm, ved Mälaren. Det ble påbegynt i 1681 etter forbilde fra fransk barokk.
Fredrik Magnus Piper innførte den engelske landskapsstilen i Sverige med blant annet Hagaparken i Stockholm, som ble påbegynt i 1781.
Moderne tid
Blant grunnleggerne av moderne landskapsarkitektur i Sverige må Rudolf Abelin nevnes i første rekke. Hans anlegg var ofte holdt i et nyklassisistisk formspråk med stramt klipte vegetasjonsmasser, men med stor variasjonsrikdom. Norrvikens Trädgårder ved Båstad, anlagt fra 1906, er et enestående eksempel.
Gjennombruddet for modernismen markeres med storslått enkelhet i Skogskyrkogården i Stockholm. Den ble utbygd i 1916–1940 etter planer av arkitekten Gunnar Asplund. Den ble banebrytende for nye ideer om kirkegårdsanlegg, der kvalitetene i naturmiljøet skulle avgjøre utformingen.
I 1930- og 1940-årene ble det i Stockholm utviklet parksystem og grønnstruktur som dannet et internasjonalt forbilde for miljøvennlige storbyer. Sven Hermelin og andre var pionerer for et økologisk grunnsyn i planlegging og forming av landskapet, like ens for tilrettelegging av parker og utemiljø som sosiale fellesgoder i boligområder. Landskapsbehandlingen ved industri-, vannkraft- og veianlegg i Sverige ble langt på vei normsettende for andre land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.