landlov

Artikkelstart

Landlov er tillatelse for et skips besetning eller mannskap til å forlate skipet og gå i land i fritiden når skipet befinner seg i havn eller til ankers. Landlov er også betegnelse på selve oppholdet i land.

Landlov i handelsflåten

Besetningsmedlemmers adgang til landlov i fremmed havn har vært regulert i Den internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, konvensjon nr. 108 om sjømenns nasjonale identitetskort fra 1958, som i 2003 ble erstattet av konvensjon nr. 158 vedrørende sjøfolks identitetsbevis. Land som har ratifisert konvensjonen forlanger ikke visum av sjøfolk på landlov, forutsatt at de kan framvise gyldig identitetskort. Etter terrorangrepene 11. september 2001 innførte USA og flere andre land restriksjoner på landlov for sjøfolk på skip under fremmed flagg. Det samme var tilfelle under koronavirus-pandemien i 2020. ILO-konvensjonene gjelder ikke for besetninger på militære fartøyer.

Landlov på militære fartøyer

I Sjøforsvaret er landlov, i henhold til tjenestereglementet, definert som tillatelse til å bevege seg fritt utenfor tjenestestedet i fritiden, uten permisjonsseddel, om oppholdet er av kortere varighet, eller med permisjonsseddel om oppholdet er av lengre varighet. Landlov av kortere varighet er normalt fra tjenesten slutt til revelje neste dag.

Det er skipssjefen som gir bestemmelser for landlov ved ankomst havn eller ankerplass. Om fartøyet har anløpt en orlogsstasjon, skal sjefen først konferere med dennes sjef. Landlov kan bare gis til vaktfritt personell, det vil si landlovskvarteret. Landlov er dessuten gitt for et begrenset område, for eksempel den byen som fartøyet ligger i, i en periode tidsbegrenset av de klokkeslettene den er gitt for. Ligger fartøyet til ankers skal det opplyses om hvilken kai, eller landgangssted, retur til fartøyet skjer fra, og til hvilke tider landlovsbåten returnerer til fartøyet. Bytte av landlov kan bare foretas ved tillatelse av sjefen (nestkommanderende) som har gitt landloven.

Etter samråd med stedlig politimyndighet, og ved orlogsstasjon etter samråd med dennes sjef, gir sjefen bestemmelser om patruljetjeneste i land under landlov. Ligger fartøyet til ankers, gir han bestemmelser om nødvendig oppsyn på landgangsstedet. Ligger flere fartøyer til ankers eller til kai i samme havn, gir eldste sjef bestemmelser for landlov. Når landlov er gitt, skal det alltid være en så stor del av besetningen igjen ombord at den er forsvarlig for fartøyets sikkerhet og for vakt- og annen nødvendig tjeneste.

Under militære fartøyers flåtebesøk til utlandet må tillatelse, diplomatisk klarering, av adgang til og opphold i angjeldende land, inkludert landlov for fartøyets besetning, være innhentet fra det fremmede landets myndigheter på forhånd.

Sjefen for Sjøforsvaret kan innskrenke eller oppheve militære sjefers rett til å gi landlov.

Prosedyrer ved landlov i Sjøforsvaret

I Sjøforsvaret har landlov for menige landlovsgaster i tidens løp vært underkastet en rekke forskjellige prosedyrer, som i dag følges i varierende grad. For det første må den enkelte være oppført på dagens landlovsliste. Hen må ikke ha fått landlovsnekt som refselse. Hen må ikke være sykemeldt. Det må ikke foreligge mistanke om at hen vil avvike tjenesten. Ved landlov skal gastene sendes i land partivis (men kan i spesielle tilfelle sendes enkeltvis), etter mønstring og inspeksjon av vaktsjefen, og deretter avkryssing på landlovslisten og utlevering av landlovskort. Mønstring og inspeksjon av landlovsgastene er gjerne knyttet til uniformsplikt under landlov, og omfatter kontroll av at uniformen er forskriftsmessig og ren, at buksepress og skopuss er i orden, og det hvite luetrekket plettfritt. Pålegg om bruk av uniform under landlov blir imidlertid ikke lenger praktisert i Sjøforsvaret, annet enn ved spesielle anledninger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg