Eller trafikkmønster, er et mønster som (i hovedsak) mindre fly følger ved visuell innflyging og landing på en flyplass. Det brukes også ved trening på avganger og landinger. Da flyr man "landingsrunder" eller gjør "touch-and-go's". Landingsrunden avviker noe dersom man flyr på ubetjente flyplasser. I dette tilfellet beskrives kun landingsrunden slik den utføres på betjente flyplasser (flyplasser utstyrt med tårnkontrolltjeneste eller AFIS).

Landingsrunden deles opp i forskjellige legger eller segmenter/faser som videre kan identifiseres ytterligere ved å legge på retningsbeskrivelsen høyre eller venstre. Normalt flyges det en venstre landingsrunde, det vil si at rullebanen ligger på venstre side sett fra flyet. Det er slik fordi at fartøysjefen eller flygeren sitter på venstre side i cockpit. Men høyre landingsrunde forekommer også avhengig av trafikk eller lokale forhold (terreng for eksempel). Landingsrunden flyges normalt i en høyde av 1000 fot over flyplassens høyde.

1. Medvindslegg (fra eng. downwind leg). Den delen av landingsrunden hvor man flyr parallelt med, men i motsatt retning av den rullebanen man skal lande på. Som navnet tilsier flyr man nå - dersom det blåser - i medvind. (Man lander normalt alltid mot vinden). Flyr man i sidevind må man korrigere for vindens påvirkning slik at man fremdeles flyr på et trekk som er motsatt og parallelt til rullebanen man skal lande på. Begrepet kan også utvides med beskrivelsene long, wide eller extended downwind leg (det vil si at man utvider leggen, gjerne på grunn av annen trafikk eller på grunn av vinden). Medvindsleggen brukes til de siste forberedelser før landing. Det vil si at man gjennomgår sjekklisten (fra eng. downwind checklist) og setter flyet i den posisjon som man ønsker det skal være før neste legg. Dette skjer normalt på et punkt som vi kaller nøkkelpunktet (fra eng. key point). Dette punktet ligger 90 grader ut fra det punktet hvor man planlegger å sette hjulene ned på rullebanen (landingspunktet) og er viktig fordi det bokstavlig talt er "nøkkelen" til en vellykket landing. På nøkkelpunktet forlates også høyden man har holdt i landingsrunden.

2. Baselegg (fra eng. base leg). Den delen av landingsrunden som ligger mellom medvindsleggen og finalen. Også her kan begrepet utvides med long, wide, short, high eller low baseleg (av samme årsaker som i punkt 1). Nedstigning for siste del av landingen er nå begynt og på baselegg fortsetter denne slik at flyet svinger inn på finalen i ønsket høyde og deretter når inn til beregnet landingspunkt. Blåser det, må man legge opp for vind slik at man holder et trekk som er vinkelrett på rullebanens senterlinje.

3. Finalen (fra eng. final leg). Finalen er den delen av landingsrunden hvor luftfartøyet er etablert med hensyn til hastighet, flapssetting, motorsetting, kurs, synkerate og stilling. Som for de andre segmentene kan vi også her tilføye beskrivelsene long, short, high eller low final leg. På finalen må man også korrigere for vind, men normalt har man den rullebane man skal lande på, rett forut.

4. Utflatingsfasen (fra eng. flare eller roundout) kjennetegnes som det området hvor luftfartøyet skifter fra å være i innflyging til stilling for landing. Også i utflatingsfasen må det korrigeres for vind.

5. Landingspunktet (fra eng. touchdown point) er det punktet hvor man aktuelt får kontakt mellom flyets hjul og bakken slik at flyets vekt skifter over fra vingene til hjulene. Det skal ikke være nødvendig å korrigere for vind i denne fasen dersom det er korrigert på en korrekt måte tidligere. Det er imidlertid viktig at flyet er rettet opp slik at det lander med alle hjulene pekende forover!

6. Utkjøring etter landing (fra eng. after-landing roll eller rollout) er luftfartøyets bevegelse på bakken etter setningspunktet. Korreksjon for vind kan være nødvendig.

7. Oppvind (fra eng. upwind). Den delen av landingsrunden fra flyet løftes av banen til det er minimum 500 fot over flyplassens høyde og starter en høyre eller venstre sving. Korreksjon for vind. Luftfartøyet skal følge rullebanens forlengede senterlinje.

8. Krossvindlegg (fra eng. crosswind leg). Den delen av landingsrunden fra man svinger på minimum 500 fot til man igjen entrer medvindsleggen. En krossvindlegg utføres slik at man holder et trekk som er vinkelrett på rullebanens senterlinje. Det betyr at man også her må korrigere for eventuell vindvirkning. En krossvindlegg kan i tillegg beskrives som wide crosswind leg.

Det er videre viktig at man flyr inn i en landingsrunde på en korrekt måte. Denne måten vil være noe variabel avhengig av at man flyr til en betjent eller ubetjent flyplass. Noen betjente flyplasser har i tillegg egne prosedyrer for hvordan landingsrunden skal entres.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.