Landeveislokomotiver var damplokomotiver bygget for bruk på vei og ikke skinner.

Ingeniør W.L. Rode gjennomførte i 1871 prøveturer med  landeveislokomotivet «Herkules» i Gudbrandsdalen. «Herkules» var bygget av Thomson i England. Senere tok Haneborg på Hvittingfoss, Dahm i Kristiansand og Meyer i Levanger den nye teknologien i bruk. Også Meyers lokomotiv kom fra England, men det var bygget av Fowler.

Landeveislokomotivene var svært uegnet på grunn av sin størrelse. Verken veier eller broer var konstruert for denne typen kjøretøyer. Forsøkene ble derfor mislykket. Mindre damplokomotiver ble brukt i landbruket og ble kalt lokomobiler. De kunne imidlertid ikke kjøre for egen maskin, men ble brukt som stasjonærmotorer til blant annet  tresking av korn.

Landeveislokomotivene var de første motoriserte kjøretøyene i Norge som ble regulert gjennom lovgivning.

  • Toldnes (1995) «Langs Spor og Vei» 
  • Toldnes (2007): «Indtil Automobilene har gaat sin rolige men sikre Seiersgang». Fulltekst hos NTNU

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.