Bildet viser landeveislokomotivet Herkules som ingeniør Rode brukte, produsert av Thomson i England. Bildet er tatt i Kristiania i 1871.

Bård Toldnes: Langs Spor og Vei, fra Landeveislokomotiv til Automobil (Autovia 2000).
Lokomobil
Tresking med lokomobil, ca. 1910.
Av /Museet kystens arv.

Landeveislokomotiver var damplokomotiver bygget for bruk på vei og ikke skinner.

Ingeniør William Ludvig Rode gjennomførte i 1871 prøveturer med landeveislokomotivet «Herkules» i Gudbrandsdalen. «Herkules» var bygget av Thomson i England. Senere tok Haneborg på Hvittingfoss, Dahm i Kristiansand og Meyer i Levanger den nye teknologien i bruk. Også Meyers lokomotiv kom fra England, men det var bygget av Fowler.

Landeveislokomotivene var svært uegnet på grunn av sin størrelse. Verken veier eller broer var konstruert for denne typen kjøretøyer. Forsøkene ble derfor mislykket. Mindre damplokomotiver ble brukt i landbruket og ble kalt lokomobiler. De kunne imidlertid ikke kjøre for egen maskin, men ble brukt som stasjonærmotorer til blant annet tresking av korn.

Landeveislokomotivene var de første motoriserte kjøretøyene i Norge som ble regulert gjennom lovgivning.

Litteratur

  • Toldnes (1995) «Langs Spor og Vei»
  • Toldnes (2007): «Indtil Automobilene har gaat sin rolige men sikre Seiersgang».

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg