Landbruksbygninger, driftsbygninger, uthus, bygninger som er nødvendige for gårdens drift med rom for avling, husdyr, fôr, maskiner og redskaper m.m. Selv med den omlegging i retning av husdyrløst jordbruk som har pågått i mange år, er norsk landbruk som helhet basert på husdyrproduksjon, som er avhengig av landbruksbygninger. Husdyrrommene er dyrenes bolig og produksjonslokale. Best mulig tilpasset klima for hvert dyreslag og for dyrenes utviklingstrinn er avgjørende for deres trivsel og produksjon. Sauer tåler godt temperatur omkring eller til og med under frysepunktet. For andre dyreslag må husene isoleres. Voksne storfe trives godt ved 4–5 °C, men det tilrådes 10–12 °C for båsfjøs. I løsdriftfjøs kan også melkekyr ha lav temperatur, men det må være noe varmere for kalver. I melkingsavdelingen må det alltid være varmegrader. Kyllinger og smågriser krever 20–25 °C.

Tradisjonelt norsk er treetasjes uthus, med stråfôrlager med kjørebro over husdyrrommene og gjødselkjeller under. Såkalte «lavhus» i én etasje er etter hvert blitt vanlig ved nybygging. De har grovfôrlager ved siden av husdyrrommene. Gress-siloene utgjør som regel det meste av fôrlageret. Gjødselkjeller under husdyrrommene er fremdeles vanlig, men særskilte gjødsellagre utenfor bygningen har fått innpass mange steder. Også ved husdyrløst jordbruk trengs som regel landbruksbygninger, som veksthus, lagerrom for korn, poteter, maskiner og redskaper.

Bilde, se bondegård.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.