Akershus er tett bebygget, men landbruket har likevel stor betydning.

Jordbruket betyr særlig mye på Øvre Romerike, Aurskog-Høland og de søndre deler av Follo. Totalarealet til jordbruk var 807 km2 eller 16 % av fylkets totalareal i 1999.

Jordbruksarealet økte i 1970- og 1980-årene trass i byveksten i fylket og de arealer den krever. I 1990-årene gikk imidlertid jordbruksarealet svakt ned. Åker og hage utgjør vel 4/5 av jordbruksarealet. Bare Hedmark, Oppland, Rogaland og Nord-Trøndelag har større jordbruksareal av fylkene i landet.

På 97 % av åkerarealet dyrkes korn og oljevekster. Akershus er landets største kornfylke. Kvalitet og størrelse på kornavlingen begunstiges av frost og tele på vinteren, en tidlig vår med passe fuktighet, varme over sommeren samt lite sopp. Slike forhold gav rekordinnhøsting av korn i 2014.

Selv om antall driftsenheter med storfe går ned, er melkeproduksjonen betydelig; fylket har ca. 35 storfe per km² jordbruksareal 1999 (landsgjennomsnitt er 100). I 2011 var det 733 gårder med husdyrproduksjon i Akershus etter en nedgang på 27 bruk de siste ti år. Svine- og særlig hønseholdet er av betydning.

Gjennomsnittlig bruksstørrelse er 234 daa, den høyeste blant landets fylker (1999).

Det er tydelige regionale forskjeller i landbruket.

I Asker og Bærum og dels i Follo betyr hagebruket mye. Husdyrholdet er mer utbredt på Romerike.

Skogbruket betyr mest i de østligste og nordligste kommunene. Arealet med produktiv skog utgjør omlag 64 % av landarealet. Avvirkningen i 2002 var 615 000 m3 tømmer.

  • Berit Anderson: Det naturgitte, i: Akershus, 2015.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.