Lamaholot, folkegruppe i det østlige Indonesia, på øyene Adonara, Solor og Lembata samt østspissen av Flores. Det austronesiske språket, lamaholot, tales av ca. 250 000 mennesker. Hovednæringene er fiske – enkelte driver også hvalfangst – og svedjebruk. Ris, mais, rotvekster, grønnsaker og krydder er de viktigste matvekstene; bomull og indigo dyrkes for hjemmeindustri. Hjortegevirer, haifinner og fuglereir eksporteres sammen med kopra og tamarind. I enkelte landsbyer har innbyggerne spesialisert seg på pottemakeri, i andre på veving av ikat-tøyer eller båtbyggeri.

De fleste lamaholot-talende er organisert i jordeiende, patrilineære grupper, men de vestligste gruppene regner slekt på morssiden. Med hensyn til regler for ekteskapsinngåelse er det stor variasjon, noe som dels skyldes den katolske kirkens innflytelse. I mange områder gir brudgommens familie elefant-støttenner til brudens familie, og til gjengjeld får de kostbare tøyer. Islam kom tidlig til lamaholot. Da portugisiske jesuitter ankom Solor i 1559, fantes det både moské og mange muslimer der. I dag er over 80 % av befolkningen katolikker, men tradisjonelle trosforestillinger og rituelle spesialister spiller stadig en stor rolle, særlig i forbindelse med jordbruk og helbredelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.