Lamaholot, folkegruppe i det østlige Indonesia, på øyene Adonara, Solor og Lembata samt østspissen av Flores. Det austronesiske språket, lamaholot, tales av ca. 250 000 mennesker. Hovednæringene er fiske – enkelte driver også hvalfangst – og svedjebruk. Ris, mais, rotvekster, grønnsaker og krydder er de viktigste matvekstene; bomull og indigo dyrkes for hjemmeindustri. Hjortegevirer, haifinner og fuglereir eksporteres sammen med kopra og tamarind. I enkelte landsbyer har innbyggerne spesialisert seg på pottemakeri, i andre på veving av ikat-tøyer eller båtbyggeri.

De fleste lamaholot-talende er organisert i jordeiende, patrilineære grupper, men de vestligste gruppene regner slekt på morssiden. Med hensyn til regler for ekteskapsinngåelse er det stor variasjon, noe som dels skyldes den katolske kirkens innflytelse. I mange områder gir brudgommens familie elefant-støttenner til brudens familie, og til gjengjeld får de kostbare tøyer. Islam kom tidlig til lamaholot. Da portugisiske jesuitter ankom Solor i 1559, fantes det både moské og mange muslimer der. I dag er over 80 % av befolkningen katolikker, men tradisjonelle trosforestillinger og rituelle spesialister spiller stadig en stor rolle, særlig i forbindelse med jordbruk og helbredelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.