laksevarp – Store norske leksikon

En laksegilje på Vestlandet

Av Foto av ukjent fotograf i Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Laksevarp er en faststående innretning som tidligere ble brukt for å fange laks som kom inn til kysten for å gyte i elvene. Varpet består av to hoveddeler. Den ene delen er en not som er plassert på sjøbunnen. På tre sider går nota opp til vannflaten, på den fjerde siden har den en vid åpning mot retningen der laksen forventes å komme. Inn mot munningen blir det på begge sider plassert ledenøter.

Faktaboks

Også kjent som: verpe, vorpe, giljenot, sittenot, ståernot, flakenot og sandnot

Til varpet hørte dessuten et høyt utkikkstårn eller et stillas med en vaktmann for å følge med på om det kom laks inn i nota. For at han skulle se laksen bedre, ble bunnen gjerne dekket med hvit skjellsand eller en hvitmalt treplatting. Når vaktmannen så at det hadde kommet en laks i riktig posisjon, ga han signal til en medhjelper, som trakk nota inn på land. Senere ble teknologien utviklet videre, slik at utkikksmannen selv kunne stenge laksen inn i en notpose ved å dra i tau.

Historikk

Laksevarp på Stavøya i Agdenes i Trøndelag. Her er det tømret opp en liten vaktbu.

Laksevarp på Stavøya

Av Postkort, ukjent fotograf.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Fra gammelt av var det en grunneierrettighet å fange laks ved land. Laksevarper kunne bli særskilt skyldsatt og omsettes som annen fast eiendom. Både kirkens menn og adelen visste å sette pris på laks. Et kongebrev fra 1311 viser at det hadde oppstått en tvist om eiendomsretten til et varp i Hasselvika mellom adelen på Austrått og korsbrødrene ved Kristkirken (Nidarosdomen). Av Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene går det frem at erkebispesetet hadde eierrettigheter i mange laksevarper, ikke minst i Hasselvika. Hundre år senere viser Olav Engelbrektssons regnskapsbøker at det ble betalt ut lønn til yrkesfiskere som tok seg av fisket i erkebispens varper.

Å fange laks i varper er en relativt arbeidskrevende prosess. Da kilenøtene vant frem omkring midten av 1800-tallet, gikk tallet på laksevarper sterkt tilbake. I 1967 var det ifølge Norges offisielle statistikk bare 48 laksevarper i drift, de fleste i Hordaland og Sogn og Fjordane. I disse varpene ble det tatt vel 22 tonn fisk, mot over 1000 tonn i de 7106 kilenøtene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Audun Dybdahl: Med angel og not. Fiskeutstyr ved kysten fra steinalder til motoralder. Museumsforlaget 2018.
Per Hovda: Laxfiske. Noreg. Kulturhistorisk leksikon for nordiske middelalder bd. 10. Rosenkilde og Bagger 1956-1978.
O. N. Løberg: Norges Fiskerier. Utg. av Det Kongelige Selskab for Norges Vel. Bentzens Bogtrykkeri. Kristiania 1864.
Trygve Solhaug: De norske fiskeriers historie 1815-1880. Bergen 1983.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Tradisjonelle fiskeredskaper

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt