lakkjuke

Lakkjuke er stilket eller med tunge- til sirkelformet eller halvrund hatt med lakkskinnende overflate. Hatten er lakkaktig skinnende i dype svartbrune til rødbrune farger, først oransje‑hvit, men snart dyprød til nesten svart, og i voksende eksemplarer kan en se hele fargevariasjonen fra basis til kanten. Stilken når den forekommer, har samme lakkaktige overflate. Stilken er vanligvis sidestilt, sjelden sentral, opptil 10 cm lang og 1–2 cm i diameter.

Hatt-tykkelsen varierer fra 0,2 til 3 cm og har en vedaktig konsistens. Porelaget varierer fra nesten hvitt på unge eksemplarer via gulbrunt til mørkebrunt som eldre, mens porene er runde og små, 4‑5 per millimeter. Hattkjøttet er hvitt til lyst trefarget.

Som nevnt er arten regnet som vår vakreste kjuke og blir derfor regelmessig plukket og er følgelig overrepresentert i våre museumssamlinger.

Fruktlegemene vokser oftest på stubber eller røtter (saprotrofisk) like ved rothalsen og er kjent fra mange forskjellige løvtrær og gran. Lakkjuke forårsaker hvitråte. I Norge er arten spredt fra Mjøstraktene og rundt kysten til Trondheim. Det finnes tallrike lignende arter i tropene.

Mange av artene i lakkjukeslekta brukes medisinsk, særlig Kina, hvor lakkjuke eller nærstående arter dyrkes i stort omfang for medisinsk bruk.

• kjuker
• poresopper