lakandon

Man trodde lenge at lakandonene var en slags siste rest av klassisk mayakultur. Mest sannsynlig er imidlertid nåtidens lakandoner etterkommere av mayaer fra forskjellige mayagrupper som rømte fra kolonistyret i Guatemala og Mexico i løpet av 1600- og 1700-tallet.

Navnet Lakandon (lakam tun) betyr «stor klippe» på mayaspråk og viser sannsynligvis til landskapet ved Miramar-sjøen midt inne i jungelen. Folket som holdt til her ble ikke erobret av spanjolene før i 1695. Deretter ble denne gruppen lakandoner flyttet til Guatemala. De neste opptegnelsene om ‘lakandoner’ er fra 1788 og handler om forsøk på å kristne dem. ‘Lakandon’ var da en sekkebetegnelse på alle som levde utenfor koloniens kontroll.

Først rundt 1905 etablerte Mexico permanent kontroll over området etter at mayaforskere hadde ‘oppdaget’ dem. Fra og med cirka 1950 innledet lakandonene regelmessig handelskontakt med meksikanske samfunnet i form av tømmerhoggerleire i jungelen og turister ved ruinbyen Palenque. I 1971 reserverte den meksikanske stat et område på 614 000 hektar for lakandonene og siden er det opprettet store nasjonalparker (Biósfera Montes Azules) for å verne om regnskogen. Utover 2000-tallet har lakandon-samfunnet kommet i skuddlinjen mellom meksikanske myndigheter og den såkalte zapatist-geriljaen (EZLN) i Chiapas.

Som bærere av en antatt arkaisk mayakultur er lakandonenes sosiale og religiøse liv grundig utforsket. De kaller seg selv hach winik, ‘sanne mennesker’, og anser seg som etterkommere av de som bodde i de gamle ruinbyene. De bor i spredte og små bosetninger langs elvebredder og driver svedjebruk ved siden av jakt og fiske. At man bor på strategisk avstand fra omkringliggende samfunn betyr ikke at man lever isolert. Byttehandel har alltid vært viktig og i dag tilvirker man klær, pil og bue og tradisjonelle redskaper for salg til turister.

Lakandon-samfunnet er patriarkalsk (tidligere også polygamt). Mannen som leder husholdet er også en religiøs veiviser og husholdene er likestilte. Det rituelle livet er rikt, mennene ofrer og brenner røkelse i forbindelse med alle typer markeringer, for å spå og for å hele sykdom. Til dette har hver bosetning et gudshus, dessuten brenner man offergaver på hyppige pilegrimsferder til ruinene fra klassisk tid.

Protestantiske misjonærer innledet misjon rundt 1950, men størsteparten av lakandonene samlet seg om en konservativ religiøs leder ved navn Chan K’in. Et flertall av folket har siden holdt fast ved sin tradisjonelle mayareligion sentrert omkring en syklisk tidsforståelse, et hierarkisk panteon, sjamanisme og hyppige ofringer.

Ifølge meksikanske myndigheter ble språket lakandon i 2015 talt av 998 mennesker. Det er i nær slekt med andre mayaspråk som yucatec, mopán og itzá og tilhører yucatec-grenen av språkfamilien maya.

• Mexico
• Mexicos befolkning
• amerikanske urfolk