Lak, butam, laget, pugusch, siar, folkegruppe i Papua Ny-Guinea, på sørøstspissen av New Ireland; teller nærmere 2000 mennesker. «Lak» er egentlig en vanlig, uformell hilsen i området. Språket er austronesisk. Lak bor i små, spredte grupper; en landsby har aldri mer enn 70–80 innbyggere. Unntaket er de to tett befolkede øyene Lambom og Lamassa. Jordbruk er hovednæring, med bl.a. taro, maniok, søtpoteter, sukkerrør og kokosnøtter, samt ulike nylig introduserte grønnsaker. Svinehold er også utbredt. Menn driver fiske og jakter på sjøskilpadder.

Slektskap regnes på morssiden, og jord kontrolleres av ættelinjen. Enhver lak er medlem av én av to «halvdeler» (moieties), og kan bare gifte seg med et medlem av den andre halvdelen. Det sosiale livet er preget av stadig gavebytte av to slag: dagliglivets deling av mat med alle nære naboer, og storstilte, konkurransepregede utvekslinger mellom ættelinjer, særlig i forbindelse med bryllup og begravelse. Menn som yter mer enn andre, blir politiske ledere, big-men.

Den første kontakten med Vesten fant sted ca. 1900, men det var først i perioden 1905–15 lakene ble «passivisert» og kannibalistiske raid ble brakt til opphør. De fleste er i dag kristne, uten at tradisjonelle trosforestillinger har sluppet taket. Jordbruksmagi og sjamanistisk helbredelse er fremdeles vanlig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.