Lagrette i Trondheim, 1983
Lagretten (juryen) under drapssaken mot Arnfinn Nesset, Trondheim 1983.
Lagrette i Trondheim, 1983
Av /NTB.
Juryen (lagretten) i saken mot Eirik Jensen i 2019
Lagretteordningen ble avskaffet 1. januar 2018 og erstattet av en meddomsrett med to fagdommere og fem legdommere.

Den siste saken med lagrette var Jensen-saken, der en politimann var tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av store mengder narkotika. Eirik Jensen ble frikjent av juryen for narkotikaforbrytelse, men dømt for korrupsjon. Fagdommerne var uenig og forkastet kjennelsen. Dermed ble saken sendt til ny behandling i lagmannsretten, denne gang med den nye ordningen med meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere.

Juryen (lagretten) i saken mot Eirik Jensen i 2019
Av /NTB.

Lagrette var i det norske rettsvesenet juryen som avgjorde skyldspørsmålet i en del straffesaker som gikk for lagmannsretten. Lagretten avgjorde skyldspørsmålet i de alvorligste straffesakene med strafferamme på over seks års fengsel.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt lǫgrétta
Også kjent som

jury

  • Les mer om lagrettens opprettelse, funksjon og avvikling under jury.

Juryordningen i Norge var under debatt, og et offentlig utvalg gikk gjennom ordningen i NOU 2011:13 Juryutvalget – Når sant skal skrives. Stortinget fattet i 2015 prinsippvedtak om å avvikle juryordning, og fattet formelt lovvedtak våren 2017 der lagretteordningen skulle avskaffes til fordel for meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere. Saker anket før 1. januar 2018 ble de siste som gikk med lagrette.

Lagrettens sammensetning

Vilkårene for å være medlem av lagretten var de samme som for å være lekdommer. Vanligvis var det personer som hadde en viss erfaring som lekdommere fra tingretten som ble valgt til å sitte i lagretten. Lagrettemedlemmene måtte velge en person som skulle fungere som ordfører i lagretten, denne personen ledet møtene hvor lagretten skulle avgjøre skyldspørsmålet og var den som leste opp svaret på om den/de tiltalte var skyldig(e) eller ikke.

Saksbehandlingen

Lagretten skulle kun ta stilling til om den tiltalte var skyldig eller ikke, den skulle ikke ta stilling til utmåling av straffen eller om tiltalte skulle betale erstatning til fornærmede. For at tiltalte skulle kunne straffes, måtte flere enn seks av lagrettemedlemmene svare ja på skyldspørsmålet. Hvor mange og hvem som stemte for frifinnelse eller domfellelse ble ikke opplyst. Lagretten skulle kun si «ja» eller «nei» på spørsmål om tiltalte var skyldig, og skulle ikke gi noen begrunnelse for sitt standpunkt.

Dersom lagretten kom til at tiltalte var skyldig, skulle ordføreren samt tre andre medlemmer (som ble valgt ved loddtrekning) gå sammen med de tre fagdommerne i lagmannsretten for å avgjøre hvilken straff den tiltalte skulle dømmes til. Også et medlem av lagretten som hadde svart nei på skyldspørsmålet kunne bli trukket ut til dette, og måtte i såfall legge til grunn at tiltalte var skyldig i behandlingen av straffespørsmålet.

Dersom lagretten kom til at tiltalte ikke var skyldig, kunne fagdommerne sette til side lagrettens avgjørelse dersom de enstemmig mente at den tiltalte klart var skyldig. Saken ville da bli behandlet på ny med såkalt forsterket meddomsrett hvor det deltok tre fagdommere og fire lekdommere. Ingen av dommerne kunne ha vært med på den første behandlingen av saken. Dersom lagretten kom til at tiltalte var skyldig, kunne fagdommerne også sette denne avgjørelsen til side. Det krevdes da at bare to av dommerne mente at det var klart at den tiltalte var uskyldig. Saken ville da på samme måte bli behandlet på ny med forsterket meddomsrett.

Skyldspørsmålet kunne ikke ankes inn for Høyesterett. Dersom lagrettens avgjørelse ble stående, var skyldspørsmålet dermed som utgangspunkt endelig avgjort. Unntak fra dette kunne forekomme dersom forsvareren fikk medhold i Høyesterett i at det var begått avgjørende saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens behandling. Var dette tilfelle ville saken gå på nytt i lagmannsretten med forsterket meddomsrett på samme måte som der hvor fagdommerne i lagmannsretten satte lagrettens kjennelse til side.

Avskaffelse

Ordningen med lagrette ble gjennom flere år sterkt kritisert, særlig fordi lagretten ikke begrunnet sine avgjørelser, og man derfor ikke kunne vite hva som lå bak svaret som lagretten ga. Den manglende begrunnelsen førte til at man ikke kunne føre kontroll med at lagretten la en riktig forståelse av rettsreglene eller bevisene til grunn.

Lagretteordningen ble avskaffet 1. januar 2018 og erstattet av en meddomsrett med to fagdommere og fem legdommere. I 2018 fulgte saker som var påanket før 1. januar 2018 ordningen med lagrette, mens saker som ble påanket etter 1. januar 2018 ble behandlet med meddomsrett. Fra 31. desember 2018 behandles alle ankesaker av en meddomsrett.

Den siste saken med lagrette var Jensen-saken, der en politimann var tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av store mengder narkotika. Eirik Jensen ble frikjent av juryen for narkotikaforbrytelse, men dømt for korrupsjon. Fagdommerne var uenig og forkastet kjennelsen. Dermed ble saken sendt til ny behandling i lagmannsretten, denne gang med den nye ordningen med meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg