Ladino, betegnelse, særlig i Mexico (staten Chiapas) og Guatemala, på personer som identifiserer seg med en spanskavledet kultur og væremåte, i motsetning til los indios (el. indígenas), som har et indiansk morsmål og følger indianske tradisjoner. I kolonitiden ble betegnelsen først og fremst brukt om indianere som hadde gått over til å snakke spansk, men den brukes i dag om den spansktalende befolkningen generelt. De fleste ladinoer er av blandet europeisk og indiansk avstamning («mestiser»). For at en person skal kunne anerkjennes som ladino, er det en forutsetning at dagligspråket er spansk (castellano). For øvrig ventes det at man i sin livsførsel tilstreber den lokale standard for «sivilisert atferd», dvs. man etterligner bymanerer, går med sko/sandaler og kjøpeklær (europeisk snitt) og unngår å assosiere seg med kulturuttrykk som kan oppfattes som indianske. I Guatemala og latinamerikanske land for øvrig finnes det en lang tradisjon for å oppfatte indiansk kultur som mindreverdig.

Forholdet mellom ladinoer og indianere har ofte vært motsetningsfylt, men gir seg sjelden uttrykk i åpen konflikt på det lokale plan, noe som bl.a. skyldes den gjensidige økonomiske avhengigheten. Andre steder i Latin-Amerika har ordet mestizo omtrent tilsvarende betydning som ladino. I Bolivia har motsetningen camba/paico et innhold som minner om ladino/indio.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.