labyrint - tegnet figur

Labyrint

Labyrint av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

En figur frembrakt ved en linje slynget på den mest innviklede måte, så den danner et system av ganger, som regel ordnet slik at man for å komme fra inngangen på den ene siden til midtpunktet må passere alle sammen uten å snu. Kjent under betegnelsen «Trojaborg» finnes den slags figurer bl.a. mange steder i Norden markert i terrenget ved steiner, f.eks. ved Visby på Gotland, i Bohuslän og på Tisler i Oslofjorden. Labyrintbilder finnes dessuten på smykker fra nordisk bronsealder og på helleristninger så vel i Nord-Italia som i Skandinavia. Labyrintmønstre forekommer også innlagt i gulvet i middelalderske, særlig italienske og franske kirker, der de blir kalt «Jerusalemsvei», da det skulle kunne erstatte en pilegrimsferd til Jerusalem om man krøp på knærne langs den buktede linje i hele dens lengde. Som et slags magisk tegn ble labyrinten risset eller malt, f.eks. på muren i Seljord kirke.

Faktaboks

Uttale
labyrˈint
Etymologi
av gresk, fra et ikke-gresk språk, antagelig sammenheng med labrys, dobbeltøksen, som var et viktig religiøst symbol

Labyrintarrangementer er også kjent fra kunstferdige hageanlegg.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg