Løsning er innen kjemi er en blanding av to eller flere stoffer der ett av stoffene, kalt løst stoff, er oppløst i et annet stoff, kalt løsemiddel. Løsemiddelet er vanligvis en væske, men kan også være et faststoff. Det løste stoffet kan være en gass, fast stoff eller en annen væske.

Typer

Sammensetningen og egenskapene til en løsning er avhengig av temperaturen og trykket, av stoffene i løsningen, og av stoffenes art og hvor mye det er av hvert av stoffene.

Gassers løselighet

Det er store forskjeller på hvor løselige gasser er i væsker, og det avhenger både av trykk og temperatur. Når temperaturen stiger, vil løseligheten avta.

Trykkets innflytelse er beskrevet ved Henryloven, som sier at løseligheten ved en gitt temperatur er proporsjonal med gassens trykk over væsken. Stiger trykket av en gass til det firedobbelte, stiger løseligheten til det firedobbelte.

Henryloven forutsetter at gassene ikke reagerer med løsemiddelet. Den gjelder derfor ikke for løsninger av ammoniakk og hydrogenklorid i vann, hvor gassmolekylene helt eller delvis spaltes i ioner.

Væskers løselighet

Løsninger hvor en væske er løst i en annen, har stor praktisk betydning.

En væske kan være ubegrenset løselig i en annen, det vil si at de kan blandes med hverandre i hvilket som helst mengdeforhold, slik som vann og etanol.

I andre tilfeller kan to væsker ha begrenset løselighet i hverandre, eller til og med være uløselige. Vann og fenol er for eksempel bare begrenset løselige i hverandre ved romtemperatur. Væsker som er nær uløselige i hverandre, er karbontetraklorid og vann, og kvikksølv og vann. Rister man to slike væsker med hverandre, oppstår emulsjoner, som skiller seg igjen når blandingen står i ro en stund.

Faste stoffers løselighet

Det mest alminnelige er løsninger av et fast stoff i en væske. Den væsken stoffene er løst i, kalles løsemiddelet. Mengden av løst stoff uttrykkes ved konsentrasjonen til løsningen.

Mengden av stoff som kan løses i en bestemt mengde løsemiddel ved en bestemt temperatur, er i alminnelighet begrenset. Vil man løse koksalt i vann, vil man ikke få løst mer enn 36 gram koksalt i 100 gram vann. Denne mengden er angitt gjennom stoffets løselighetsprodukt. Den konsentrasjonen som svarer til sammensetningen av den mettede løsningen, kalles det løste stoffets løselighet.

En løsning er mettet når det er likevekt mellom løst og uløst stoff. Det vil si at løsningen inneholder så mye løst stoff som overhodet mulig ved de eksisterende betingelsene. En løsning som er mettet på ett stoff, kan likevel løse andre stoffer. I visse tilfeller kan løsninger eksistere med mer løst stoff enn det som svarer til mettet løsning. En slik løsning kalles overmettet. Denne tilstanden er ustabil og går lett over i den mettede tilstanden, for eksempel ved at løsningen ristes.

Hastigheten som et stoff løser seg med i et løsemiddel, er større jo større stoffets overflate er, det vil si jo mer finpulverisert stoffet er. Omrøring og risting vil påskynde løsningsprosessen.

Løselighet må i alminnelighet angis ved en bestemt temperatur, fordi den som oftest er sterkt temperaturavhengig. For de fleste stoffer øker løseligheten med økende temperatur, for eksempel for kaliumnitrat løst i vann. For noen stoffer, som natriumsulfat, avtar derimot løseligheten med stigende temperatur. Andre stoffer, som natriumklorid, viser liten temperaturavhengighet.

Når et stoff løses i en væske, skjer det som regel en temperaturforandring. Den varmemengden som opptas eller frigjøres per mol løst stoff, kalles løsningsvarmen.

Temperaturen stiger når natriumsulfat eller kalsiumklorid løses i vann. Løses kaliumnitrat, vil temperaturen synke. For koksalt vil temperaturen ikke forandre seg noe større.

Faste løsninger

Faste stoffer kan løse seg i hverandre og danne faste løsninger. Dette gjelder blant annet for mange metaller. I en slik legering vil de ulike metallatomene være statistisk fordelt.

Noen gasser, som hydrogen, nitrogen og oksygen, løses i enkelte metaller, men da er stoffene spaltet i atomer. Se hydrider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg