Lønnsgarantiordningen er en ordning som skal sikre arbeidstagere lønn og feriepenger som de har til gode hvis arbeidsgiver ikke er i stand til å betale på grunn av for eksempel konkurs eller tvangsavvikling. Ordningen er fastsatt i lønnsgarantiloven.
Ordningen gjelder for arbeidsforhold hvor arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift til folketrygden. Aksjeeiere med minst 20 prosent av aksjene omfattes i utgangspunktet ikke av ordningen, men kan komme inn under ordningen dersom de kan sannsyliggjøre at de ikke har vesentlig innflytelse over driften. Selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere omfattes heller ikke.
Foruten lønn og feriepenger, kan ordningen dekke pensjonsytelser, renter på lønnskrav og kostnader til å drive inn utestående lønn fra arbeidsgiver. Samlet krav som kan dekkes over lønnsgarantiordningen er begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Rimelige omkostninger med å begjære arbeidsgiveren konkurs, kan også dekkes og kommer i tillegg.
En ansatt i en virksomhet som har gått konkurs, får ikke nødvendigvis dekket lønn og feriepenger for hele oppsigelsestiden. Kravet er begrenset til 1 måned etter at konkurs er åpnet i virksomheten. Har den ansatte hatt annen inntekt i denne perioden, vil denne inntekten bli trukket fra kravet.
Krav etter denne ordningen skal sendes til den som styrer konkursboet. Denne kontrollerer og vurderer kravet, og videresender dette til NAV Lønnsgaranti. Det er NAV som avgjør om kravet skal godkjennes. Informasjon om vedtaket og utbetaling skjer gjennom bostyrer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.