Fiskefat med løkmønster. Av /Blomqvist. Begrenset gjenbruk

løkmønster

Tallerkener dekorert med løkmønster, produsert av Meissen på 1700- eller 1800-tallet.

Tallerkener
Av .
Terrin dekorert i løkmønster, produsert av Villeroy & Boch, cirka 1900.
Terrin
Av .

Artikkelstart

Løkmønster er en av Europas eldste dekorer for porselen. Mønsteret består av stiliserte blomster, ranker, krysantemumplanter og palmetter i mørk blå underglasur på hvit bunn.

Faktaboks

Også kjent som

tysk Zwiebelmuster

Utviklingen av løkmønsteret sammenfalt omtrent med utviklingen av europeisk porselen, og løkmønsteret var på mange måter startskuddet for utviklingen av alminnelig servisedekor rundt omkring i Europa. Den tyske fabrikken Meissen var først ute med løkmønster i slutten av 1730-årene. I Norge har Porsgrunds Porselænsfabrik produsert porselen med løkmønster.

Motivet

Mønsteret er med få unntak utført i mørk blå underglasur på hvitt porselen. Det har et noe nervøst og ekspressivt uttrykk. Hovedmotivet er en tolkning av en bambusstengsel, en krysantemumplante, blader og små blomster. På kanten til tallerkener er mønsteret komponert av ranker, stjerneblomster, ferskener, granatepler, små blomster og palmetter.

Malerteknisk er mønsteret inspirert av porselensdekorer fra Ming-dynastiet, nærmere bestemt fra perioden 1402 til 1424, da Yongle (1360–1424) var Kinas keiser.

Det er forøvrig en misforståelse at motivet forestiller en løk. Det er forenklingen av granateplet som sammen med håndmalte strå kan ligne på løk. Navnet på serviset kom først på 1800-tallet.

Historikk

Meissen var den første porselensfabrikken i Europa og var også først med å lage porselen utenfor Kina. Fabrikken var som hele den vestlige verden oppslukt av kinesisk kunst og kultur (se kineseri). Deres mønster og figurer var på 1700-tallet ofte orientalsk orientert.

I 1730 sendte August 2. den sterke en ekspedisjon til Afrika. Hensikten var å ta med dyr og planter tilbake som forbilder til porselensmaleri. Dette skapte grunnlaget for utformingen av løkmønsteret. Samtidig var det en særdeles aktiv periode i Meissens utvikling. Mellom 1726 og 1736 ble det utviklet 35 ulike serviser, og de kommende elleve årene fulgte ytterligere 47 serviser.

I 1737 var det første gang fabrikkens blåmaleri i underglasur ble omtalt. To år senere var løkmønsteret teknisk fullendt, både med tanke på maleriet og brenningen. Det ser med andre ord ut som det tok rundt ni år før fabrikken klarte å perfeksjonere mønsteret i forhold til de produksjonstekniske prosessene.

Meissen bruker fortsatt løkmønster på et begrenset utvalg modeller. Samtidig har firmaet laget et nytt mønster etter det opprinnelige og tilført farger. Dette mønsteret har fått navnet Noble Blue og er tilpasset moderne serviser.

Den kongelige Porcelainsfabrik

Saltkar med løkmønster, produsert av Den kongelige Porcelainsfabrik på 1800-tallet.
Saltkar
Av .

Den kongelige Porcelainsfabrik i København var tidlig ute med å produsere løkmønsteret. Fabrikken ble etablert i 1775, og i 1781 kom deres første variant av mønsteret.

Akkurat som med stråmønsteret laget de en egen vri. Hvem som stod bak adopteringen, er ukjent, men det kan se ut som at det var den norskfødte porselensmaleren Lars Hansen. I følge dokumentasjon laget han i 1777 utkast til nye dekorer. Han var også en av firmaets beste porselensmalere.

Porsgrunds Porselænsfabrik

Terrin med underfat, malt med løkmønster. Produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik, cirka 1900.
Terrin
Av .

Porsgrunds Porselænsfabrik ble etablert i 1885, og to år senere startet produksjonen. Allerede i første produksjonsår laget de porselen med løkmønster. I produksjonskatalogen fra 1888 opplyste de at de solgte «Porselæn i Meissener & Kjøbenhavnsk (Straa-) Mønster og andre Decorationer». Porsgrund markedsførte opprinnelig dekoren som Zvibel, i stedet for Zwiebel eller løkmønster.

Den gang var løkmønsteret å få i flere deler enn stråmønsteret hos Porsgrund. Perioden mot slutten av 1800-tallet var kjent for store borddekninger, og det ble produsert modeller til alle anledninger. I 1888-katalogen er tre små skåler oppført som Epheaublad. At disse små eføybladene ikke er oppført med en bruksfunksjon mer enn porselensblader, sier mye om tiden. Funksjonell var derimot tvarren, et kjøkkenredskap for å mose myke frukter, bær og grønnsaker. At den i det hele tatt var å få med løkmønster, er mildt sagt spesielt, med tanke på at for eksempel den mer dekorative sitronpressen kun ble levert uten mønster.

En eksklusiv variant av løkmønsteret kom i vanlig underglasur blå, men med gullstaffasje og strådekor i rødt. Flesteparten av servisene den gang var for øvrig av modell Meissen. Porsgrund la med andre ord ikke skjul på hvor påvirkningen kom fra.

I 1890-årene laget Gerhard Munthe en del utkast til porselensmønster for Porsgrunds Porselænsfabrik. Han ønsket å lage motiver som styrket nasjonalfølelsen. Samtidig var han inspirert av kinesisk og europeisk porselenskunst. Mønsteret Blåveis fra 1892 har mange likheter med både løkmønster og stråmønster.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dorenfeldt, Lauritz G. (1998). Kongelig dansk : Blåmalt porselen fra Den kongelige Porcelainsfabrik 1775– ca. 1820, C. Huitfeldt Forlag
  • Brattig, Patricia (2010). Meissen : Barockes Porzellan in Köln, Arnoldsche
  • Halvorsen, Josef og Kjell Egil Larsen (1997). Gammelt Porsgrund: Klenodier verd å eie, Grenmar Forlag

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg