løfting

Løfting er et høytliggende dekk over bakrommet på en større, ellers åpen, tradisjonell trebåt, som for eksempel et vikingskip eller en nordlandsbåt. På vikingskip var løftingen der høvdingen og hans nærmeste menn hadde sin plass.

På nordlandsbåtene fungerte løftingen som kahytt til å sove i. For å gjøre de lange båtreisene litt mer behagelig, særlig i vintersesongen, ble det fra 1860-årene og utover vanlig at de største båtene – fembøringene og åttringene – fikk et lite hus kalt løfting oppå bakskotten. Det ble bare brukt under seilas til og fra de store fiskeriene i Lofoten og Finnmark. Her kunne mannskapet sove om nettene når de hadde lagt seg til ved et handelssted eller en uthavn.

Løftingen hadde en vegg eller gavl i forkant, hvor døra sto. Det var som regel en åpning eller vindu i på hver side av døra for å gi litt lys. Gavlen kunne ligge oppå hammeltofta. På sidene var det et ekstra bord over skvettripa for å gi huset litt høyde. Taket var sulagt (tettet) slik som skroget, og det var nøkket sammen med båtspiker, ikke klinket.

Inni løftingen var det benker langs sidene og bak, og man hadde ekstra bord man kunne legge ned slik at hele mannskapet kunne sove der. Det var også vanlig med en båtovn hvor man kunne koke mat eller kaffe.