Detaljer på nordlandsbåten
Bak på de større nordlandsbåtene finner vi løftingen.
Fembøringen «Victoria»
Nordlandsbåtene ble brukt til aktivt fiske til utpå 1970-tallet, og var dermed i bruk til dette i over 1000 år. Løftingen var et godt sted å søke ly i dårlig vær eller under lange overfarter. Her er fembøringen «Victoria» på vei ut fra Bodø i 1963.
Av /Tromsø Museum – Universitetsmuseet.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Løfting er et høytliggende dekk over bakrommet på en større, ellers åpen, tradisjonell trebåt, som for eksempel et vikingskip eller en nordlandsbåt. På vikingskip var løftingen der høvdingen og hans nærmeste menn hadde sin plass.

På nordlandsbåtene fungerte løftingen som kahytt til å sove i. For å gjøre de lange båtreisene litt mer behagelig, særlig i vintersesongen, ble det fra 1860-årene og utover vanlig at de største båtene – fembøringene og åttringene – fikk et lite hus kalt løfting oppå bakskotten. Det ble bare brukt under seilas til og fra de store fiskeriene i Lofoten og Finnmark. Her kunne mannskapet sove om nettene når de hadde lagt seg til ved et handelssted eller en uthavn.

Løftingen hadde en vegg eller gavl i forkant, hvor døra sto. Det var som regel en åpning eller vindu i på hver side av døra for å gi litt lys. Gavlen kunne ligge oppå hammeltofta. På sidene var det et ekstra bord over skvettripa for å gi huset litt høyde. Taket var sulagt (tettet) slik som skroget, og det var nøkket sammen med båtspiker, ikke klinket.

Inni løftingen var det benker langs sidene og bak, og man hadde ekstra bord man kunne legge ned slik at hele mannskapet kunne sove der. Det var også vanlig med en båtovn hvor man kunne koke mat eller kaffe.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg