Lås, mekanisme til å stenge dører, skuffer o.l.; består i prinsippet av en bevegelig bolt i en holder (låskasse) samt en innretning til forskyvning av bolten inn eller ut av inngrep. I enkle dørlåser holdes bolten i lås av en fjær og kan trekkes inn i holderen ved hjelp av en dørvrider eller et håndtak. Ved sikringslåser, dvs. låser som skal hindre uvedkommende i å trekke bolten tilbake, forskyves bolten ved hjelp av en løs nøkkel, eller et håndtak som frigjøres av en løs nøkkel til fri eller låst stilling hvor den ofte blir stående.

Alle mekaniske låser baserer seg på ett av to enkle mekaniske prinsipper. De enkleste gjør bruk av faste hindringer som stopper gale nøkler fra å entre eller dreies om i låsen. De mer forseggjorte typene nytter forskyvbare hindringer som må bringes i på forhånd utvalgte stillinger av en nøkkel for at bolten kan frigjøres. Låser med flyttbare hindringer utstyres med stifter som glir i føringer, plater som kan svinges eller skyves eller skiver som roteres.

Lås med forskyvbare stifter var kjent allerede for ca. 4000 år siden i det gamle Egypt, der man brukte låser av tre. Prinsippet benyttes stort sett uforandret i våre dagers sylinderlåser (yalelås o.a.).

I 1778 kom engelskmannen R. Barron med en lås med to svingbare hindringer. Nøkkelen måtte løfte begge tilholderne (slåene) samtidig for at bolten kunne trekkes ut. Hans landsmann J. Chubb oppfant i 1818 en låsemekanisme som benyttes fremdeles. En rekke svingbare plater, tilholdere, lagt inntil hverandre, hadde utskjæringer som tillot utstikkende stumper på bolten å passere, så sant hver enkelt plate ble løftet i riktig høyde.

Roterende skiver brukes i bokstav- og sifferlåser. Utsnitt i skivene må stilles på rett linje før bolten(e) kan trekkes tilbake. Skivene merkes med bokstaver eller tall slik at «nøkkelen» består av stikkord eller tallkombinasjoner. Tidsinnstillinger blir ofte kombinert med låser for forretninger o.l. Låsen kan ikke åpnes før den tiden som låsen innstilles på er utløpt.

I 1977 kom konstruksjonen av en omprogrammerbar lås, oppfunnet av nordmannen Tor Sørnes. Låsen er basert på et hullkort med 32 hullposisjoner. Hver av posisjonene påvirker en stift etter lignende prinsipp som sylinderlåsen og med et omkodingskort plassert inne i låsen. Denne låstypen utvidet antall mulige låskombinasjoner enormt; den gir over 4 millioner ulike nøkler, og låsen kan omkodes ved å legge inn nye kodekort. Låstypen er meget anvendelig på steder der man ofte skifter nøkkelbrukere, f.eks. hoteller o.l.

Hullkortlåsen gav støtet til en videre utvikling av omprogrammerbare låser basert på 1980-årenes teknologi, ført an av norsk låsindustri. Ved hjelp av mikroprosessor og dioder i låsen kan hullkombinasjonen leses optisk. Senere kom varianter av låsen som leser magnetiske punkter på en kortnøkkel. Disse magnetstripekortene og låser med mikroprosessorer gjør det mulig for låseieren å omprogrammere, lage hierarkiske nøkkelsystemer og å tidsbegrense nøklenes gyldighetstid etter ønske. Låsene kan også registrere i sitt minne tidspunkt og hvilket nøkkelkort som er benyttet. Ved en egnet innretning kan det tas utskrift av låsen om når og av hvem den er brukt. På steder med store krav til adgangsautorisasjon kan låsene forsynes med personidentifikasjon i tillegg, f.eks. i form av en inntastet huskekode, innlesing av fingeravtrykk el.l.

Selve mekanismen i den mekaniske delen av låsen er fremdeles en mekanisk bolt, men låsbolten kan være drevet med en elektrisk motor eller sperret mot bevegelse av en elektrisk styrt mekanisme.

Biometriske låser, biometrilås, se biometrisk gjenkjenning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.