Et kyskhetsbelte er tradisjonelt et belte forbundet med en låsbar bøyle under skrittet på en kvinne som gjør det det umulig for henne å ha seksuell omgang.
kyskhetsbelte
Konrad Kyeser skrev i boken Bellifortis fra ca. 1405 om militær teknologi og tok med denne tegningen med følgende latinske tekst: «Est florentinarum hoc bracile dominarum ferreum et durum ab antea sic reseratum» ('Dette er florentinske kvinners harde jernbukser som er stengt foran').
Dette kyskhetsbeltet, som hevdes å være fra 1500- eller 1600-tallet, er utstilt i Doge-palasset i Venezia.
Bruk i middelalderen og tidlig nytid
I følge moderne myter ble kyskhetsbelter brukt under korsfarertiden. De som drog på korstog til Det hellige land utstyrte sine kvinner med kyskhetsbelter for å forhindre at de ble voldtatt eller at de var utro i mannens lange fravær. Mye tyder imidlertid på at kyskhetsbelter ikke ble tatt i bruk før på 1400- eller 1500-tallet, og at bruken var begrenset. Selv om metallbøylen var fôret med tøy, kunne det lett oppstå gnagsår, samtidig som innretningen forhindret god hygiene. Lengre tids sammenhengende bruk kunne utvilsomt medføre sårdannelser, infeksjoner og sepsis, som kunne ha dødelig utgang.
Bruk på 1800-tallet
På 1800-tallet var det en del leger som anbefalte bruk av kyskhetsbelte for å forhindre masturbasjon. Man antok at masturbasjon var årsak til hysteri og psykiske plager hos kvinner. Denne oppfatningen tok først slutt omkring 1930. I mellomtiden ble det tatt ut mange patenter på kyskhetsbelter.
Bruk i moderne tid
Kyskhetsbelter har fått en viss utbredelse i moderne tid, spesielt i BDSM-miljøer. Funksjonen er fremdeles å kontrollere drifter, men beltene inngår som et ekstra raffinement i sexlivet. Kyskhetsbelter lages nå for både kvinner og menn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.