Kvist i furu
Kvist i furu
Lisens: CC BY SA 3.0
Løypekvisting.
Kvister har i lang tid blitt benyttet til kvisting av skiløyper. Her er det Norsk Folkehjelp som er klar for løypekvisting.
Løypekvisting.
Energirik.
Kvist inneholder mer energi enn stammevirket. Furukvister inneholder omtrent like mye energi per volumenhet som bjørk.

Ei greins begynnelse inne i stammen. Kvisten danner en rundaktig, hard knott i trelasten. Fargen avhenger av om kvisten er levende (lys til vedlik farge) eller død (mørk til svart farge).

Kvistdannelsen

Når trærne danner toppskudd utvikles det samtidig sideskudd som etter hvert blir til kvister. Når kvistene blir store, kalles de greiner. Men trærne øker jo også i diameter. Hvert år dannes en årring i stammen med tilsvarende diameterøkning. Kvistene fortsetter å vokse utenom stammen, men en del av kvisten blir etter hvert liggende inne i stammen i forbindelse med overvoksingen. Kvistveden inne i stammen er ulik stammeveden, både i utseende og egenskaper.

Kvist reduserer styrken i materialer

Kvisting.
Ved kvisting av trær må hoggeren ha oversikt over de forskjellige typer av kvist for å kunne kappe treet med stokker som gir best mulig økonomisk resultat.

Styrkemessig er store og mange kvister nesten å regne som et hull i materialer. Kvist sammen med fiberforstyrrelser påvirker styrkereduksjonen i trevirke mest. Med fiberforstyrrelser menes at fiberretningen i trevirket avviker fra lengderetningen. Fiberforstyrrelser kan oppstå på grunn av kvistdannelser og vre.

Jo flere og større kvister det er i en planke, jo svakere blir den. Alle typer kvist reduserer noe av styrken i materialene. Men både størrelse, plassering og kvisttype er avgjørende for styrkereduksjonen. Dersom det er små kvister som sitter jevnt fordelt, påvirker ikke dette styrken i vesentlig grad. Et eksempel er såkalt perlekvist, som har maksimum diameter på 7 mm.

Når det hogges tømmer, må hoggeren sørge for å kappe stammen i lengder som er best betalt. Da må hoggeren forholde seg til reglementer der det er eksakte krav til blant annet lengder, diameter og ikke minst kvist. Stokker med små og lite kvist holder kravene til skurlast/sagtømmer som kan benyttes til konstruksjonsmaterialer. Eksempelvis takbjelker med mer. Blir det for mye og for stor kvist, må stokkene benyttes til massevirke eller biovirke.

Under finérproduksjonen skrelles korte stokker til tynne flak på opp til ca. 3 millimeters tykkelse. Kvist vil da lett skape hull i flakene. Furustokker uten synlig kvist blir godt betalt til denne produksjonen.

Kvister som var levende da hogsten blei foretatt, har vekstsamband med stammevirket. Slike kvister gir panelbord et variert og flott utseende, og noen fortrekker slik innvendig panel. Kvistrike materialer gir også møbler et variert og spennende utseende.

Tørrkvist og råtekvist

Etter hvert som trærne i et skogbestand vokser, reduseres lystilgangen til de nederste kvistene. Spesielt for lyskrevende treslag som eksempelvis furu vil derfor de nederste kvistene etter hvert dø. Dette resulterer i at vi får dannelse av tørrkvist. Tørrkvisten vil bli liggende inne i stammevirket. Etter hvert kan også tørrkvisten råtne. Tørrkvist og råtekvist har ikke lenger vekstsamband med stammevirket. Slike kvister vil derfor lett falle ut. Dette kan skje når man skjærer og høvler til panelbord eller gulvbord. Vi får da hull i bordene, noe som er svært uønsket i denne type materialer.

Gankvisten er ekstra problematisk i trevirke

En spesiell type kvist skaper problemer, nemlig den såkalt gankvisten. Dette er kvister som oppstår etter toppbrekk, og de vil ofte være barkdragne. Altså fremdeles omsluttet av bark, inne i stammen.

Dersom toppskuddet på et tre brekker, vil sidekvistene «kjempe» om å overta rollen som toppskudd. Etter hvert vil én kvist vinne, og sidekvistene må da etter hvert gi tapt i å danne hovedstammen videre oppover. Men en eller flere av de øvrige sidekvistene kan ha forsøkt å danne toppskudd/hovedstamme over flere år. Disse vil etter hvert dø, og bli innvokst i stammen. Vi vil ofte få en krok på stammen der toppbrekket skjedde. Gankvisten medfører vesentlig svekkelse av styrken i trevirket, og den er heller ikke ønskelig i utvendige eller innvendige panelbord. Heller ikke i trevirke som skal brukes til andre formål.

I Målereglement for sagtømmer, godkjent av Styret i Norsk Virkesmåling 1.1.-2014, tillates derfor ikke gankvist i Spesial og Prima sortimenter. I Sekunda sortiment tillates 1 stk. inntil 1,0 cm uten stammekrok.

Gankvist har følgende definisjon i Målereglementet for sagtømmer: «Kvist oppstått etter toppbrekk. Ofte sterkt opprettstående, barkdragende og råtten. Vanligvis finnes gankvist i forbindelse med tverrkrok, dette er mest typisk når gankvisten har stor diameter. Som regel er det en tydelig «plogformet» uregelmessighet i barken ved gankvist. Det kan fra tid til annen være vanskelig å skille gankvist fra annen opprettstående kvist, særlig når slik kvist opptrer uten tydelig krok. I tvilstilfeller defineres kvisten som gankvist når diameter på langs av stokken er minst dobbelt så stor som på tvers.»

Kvister og overflatebehandling av innvendige panelbord

Trevirket både av furu og gran inneholder en del kvae. Og kvist inneholder mer kvae enn stammevirke. Man kan derfor risikere at det utvikles noe kvae etter at panelbord er malt. For å unngå dette finnes kvistlakk som kan påføres før malingen, dersom man har mange og store kvister i panelbordene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg