En nærliggende kvasar fotografert av Hubble-romteleskopet. I høyre del av bildet er lyset fra selve kvasaren blokkert av en koronagraf slik at det er mulig å se den omkringliggende galaksen.

Kvasar av NASA/ESA. Fri bruk

Kvasarer, eller kvasistellare radiokilder, er en type aktiv galakse. Galaksekjernen til en kvasar er så lyssterk at den omkringliggende galaksen er vanskelig å observere, og kvasarer ser derfor ut som lyspunkter i et teleskop, derfor betegnet som «kvasistellare» (stjernelignende).

Mye tyder på at kvasarer er supermassive sorte hull som innfanger omkringliggende materie. Den enormt kraftige strålingen kommer fra materien like utenfor det sorte hullet som varmes opp dramatisk på vei inn mot det sorte hullet. Det sorte hullet selv kan inneholde over hundre millioner ganger Solens masse.

De første kvasarene som ble identifisert sendte ut sterk radiostråling. Flere tusen er nå oppdaget, mange uten påviselig radiostråling. Vi skiller derfor mellom radiosterke kvasarer og radiosvake kvasarer.

I kvasarers optiske lysspektre finner man emisjonslinjer (ofte også absorpsjonslinjer) som er sterkt forskjøvet mot den røde delen av spekteret, et fenomen kjent som rødforskyvning. Dette indikerer at kvasarer er blant de fjerneste objektene vi kjenner.

Den fjerneste kvasarene som til nå er observert, er observert tilbake til en tid hvor universet var under 800 millioner år gammelt. Det vil si at lyset fra disse kvasarene har vært underveis mot oss i omtrent 13 milliarder år.

Kvasarer er også de mest energirike lyskildene i universet. De kan lyse opptil flere tusen ganger sterkere enn en vanlig galakse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.