kvarstadbåter

Kvarstadbåter er en betegnelse på de norske skipene som ble liggende i arrest (svensk: «kvarstad») i Sverige etter den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940. Båtene ble gjort krav på både av den tyske okkupasjonsmakten, og av den norske eksilregjeringen (Londonregjeringen).

Til sammen befant det seg da rundt 40 norske skip i svensk farvann eller i svenske havner, samtidig som norske eiere også hadde skip under konstruksjon i den svenske verftsindustrien. Enkelte fartøyer vendte hjem til Norge etter anmodning fra Administrasjonsrådet som følge av innenlands forsyningsbehov, mens den svenske regjeringen rekvirerte noen av de mindre skipene til eget bruk. Londonregjeringen rekvirerte imidlertid også en del av skipene til bruk ute, og fem av dem kom gjennom den tyske blokaden til Orknøyene i januar 1942, med en meget verdifull last av blant annet spesialstål og kulelager. Tyskerne ønsket på sin side de gjenværende skipene utlevert, og fikk gjennomslag for kravet om å midlertidig sette dem i arrest.

Etter en lengre periode med forhandlinger i London var det imidlertid besluttet at den britiske stat skulle få leie skipene fra Norge, og etter en påfølgende rettsprosess i Sverige, ble det slått fast at skipene som følge av leieavtalen var å anse som fartøyer som seilte i tjeneste for den britiske stat. Svenskene opphevet da den midlertidige forføyningen om arrest, samtidig som skipene nå hadde krav på immunitet i nøytral havn. For å kunne komme til nytte i den allierte krigsinnsatsen, måtte skipene imidlertid krysse internasjonalt farvann som ble kontrollert av tyskerne, det vil si Kattegat og Nordsjøen.

Ti skip gikk likevel ut fra Göteborg den 31. mars 1942, med katastrofalt resultat. Avgangen kunne ikke holdes hemmelig, og bare to av skipene nådde frem. Tyske bombefly senket to av de øvrige skipene, mens besetningen på fire skip så seg nødt til å senke fartøyene utenfor kysten av Vest-Sverige; de to siste skipene gjorde vendereis til Gøteborg.

Av de 471 personene om bord i de ti skipene, kom 277 av mannskapet i tysk fangenskap, blant dem 7 kvinner og 1 barn. De ble ikke behandlet som krigsfanger, men sendt til konsentrasjonsleir der de ble behandlet som «Nacht und Nebel»-fanger. 43 av mannskapene fra kvarstadbåtene døde her, mens 19 andre omkom på sjøen. Av de som seilte ut fra Gøteborg i mars 1942, kom bare 124 personer frem til Storbritannia, og store mengder krigsmateriell og verdifulle råvarer til rustningsindustrien forsvant på havet som følge av det mislykkede forsøket på å bryte gjennom til britisk farvann. Lederne for operasjonen ble utsatt for sterk kritikk for å ha seilt når kunnskapen om utbruddet hadde vært så godt kjent på svensk og tysk hold.