kvalitet (tekstil)

Artikkelstart

Kvalitet betyr vanligvis tings måte å være på, tingens beskaffenhet eller spesifikke karakter. For en gjenstand betegner kvalitet evnen til å tilfredsstille brukerens krav og forventninger. For tekstiler er dette svært sammensatt, fordi våre forventninger er komplekse, både fysisk og sosialt.

Faktaboks

Etymologi
fra latin qualitas (genitiv qualitatis), avledet av qualis 'hvordan, hva slags'

I dagligtale forstås kvalitetsklær ofte som klær med teknisk potensiale for lengre bruk. Faglig skilles det mellom tekniske kvaliteter og sosiale eller psykologiske kvaliteter ved klær. For å øke levetid er begge forhold vesentlige. De tekniske kvalitetene bestemmer både bruksegenskaper, estetiske kvaliteter og varighet. Varighet forstås da som at de ulike egenskapene opprettholdes over tid. Klær blir ikke brukt bare fordi de er varige, om de ikke samtidig er kledelige, behagelige og passer til anledningen og smaken.

Teknisk kvalitet

Teknisk kvalitet omfatter kvaliteter ved fiber, garn, sammensetning av garn til tekstil (veving, strikking, med mer) og søm av plaggene. Hver av disse har igjen en serie av ulike mulige kvaliteter. For fiber vil de tekniske kvalitetene blant annet omfatte følgende:

Fysiske kvaliteter

Lengde, tykkelse, krus, lysekthet og farge, renhet, mykhet, tetthet, elastisitet, og evne til å gå tilbake til opprinnelig form (ikke få permanente albuer eller knær etter kort tids bruk).

Mekaniske kvaliteter

Styrke (evnen både det å bli strukket og bøyd), fleksibilitet, utvidelses og stivhet, styrke i forhold til vridning og friksjon.

Kjemiske egenskaper

Fuktopptak, løselighet i syre, løselighet i alkaliske oppløsninger, og effekt av oksidasjon og reduksjonsmidler.

Fiberenes tekniske og kjemiske egenskaper påvirker holdbarhet er strekkstyrke, motstand mot slitasje, nupper, og krøller. Opptak av fukt, effekt av bleking, motstand mot mikroorganismer, møll og insekter er også viktig.

De ulike etterbehandlingene gir tekstiler og klær mange av de egenskapene vi setter pris på. En av dem er farge. At fargen er holdbar, ikke smitter ved gnidning eller vask, ikke blekes av lys, svette eller i bruk, er eksempler på forhold som er viktige for kvaliteten ved innfargingen.

Sosial kvalitet (omtales også som psykologisk)

Den sosiale kvaliteten ved klær og andre tekstiler er minst like kompleks som den tekniske, men ikke så enkelt å måle eller sette opp kriterier for. Hva som er sosialt definert som gode klær varierer i tid og med kjønn, alder og anledning. En måte å få kunnskap om kvalitetene ved klær er å se på årsaken til at klær går ut av bruk, eller spørre folk hva som ville bidra til at klærne ble brukt mer. Manglende tekniske forhold skårer høyt med begge disse metodene, med nupper, slitasje og endringer i farge. For kvinner er passform en viktig årsak for avhending. De sosiale eller psykologiske begrunnelsene for å slutte å bruke klær er endringer i smak og mote, men også at man ikke lenger har bruk for denne typen klær.

Produksjonsforhold

Kvalitet kan også brukes om ikke-fysiske egenskaper ved produktene, for eksempel hvor klærne er produsert, dyrevelferd, etiske forhold som barnearbeid, lønninger, sikkerhet og miljø, samt miljøbelastning i produksjonen. Det finnes merkeordninger for noen av disse egenskapene ved tekstiler, men ingen av dem er pålagt i Norge.

Merking

For møbelstoffer finnes en merkeordning for kvalitet (Møbelfakta) der slitasje, fargeekthet, med mer, er rangert i henhold til hva stoffet kan forventes å tåle. En tilsvarende merkeordning finnes ikke for klær. Det gjør at forbrukere har lite kunnskap om plaggenes tekniske kjennetegn. Dermed er det varemerket og prisen som brukes som indikasjon på «kvalitet». Dette er dårlige indikasjoner. Sammenlignende tester viser at samme merke kan ha svært ulike kvaliteter og at dyrest ikke alltid er best. Fabrikker som produserer klær kan ha samme varer som selges under ulike merker til svært ulike pris. Det er dermed ikke noen sammenheng mellom pris og kvalitet, eller merkevare og kvalitet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ivanova, Diana, Konstantin Stadler, Kjartan Steen-Olsen, Richard Wood, Gibran Vita, Arnold Tukker, and Edgar G. Hertwich. 2015. "Environmental Impact Assessment of Household Consumption." Journal of Industrial Ecology 20 (3): 526-536.
  • Jackson, Tim. 2009. Prosperity without growth: Economics for a finite planet. London: Earthscan.
  • Klepp, Ingun Grimstad, and Tone Skårdal Tobiasson. 2018. Norsk strikkehistorie. Haugesund: Vormedal.
  • Miljødirektoratet. 2017. Miljøgifter. (Oslo).
  • Sundt, Eilert. 1869. Om renligheds-stellet i Norge: til oplysning om flid og fremskridt i landet. JC Abelsted. Reprint, 1975. 1869.
  • Tangeland, Torvald, Nina Heidenstrøm, and Gunnar Vittersø. 2017. Endringer i forbruksutviklingen i Norge – Implikasjoner for det grønne skiftet. SIFO (Oslo).
  • Ulväng, Marie. 2012. Klädekonomi och klädkultur: böndernas kläder i Härjedalen under 1800-talet. Möklinta: Gidlunds förlag.
  • Veblen, T. 1899. Theory of the leisure class: An economic study in the evolution of institutions. New York: Macmillan.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg