Kvalifikasjonsprinsippet, arbeidsrettslig prinsipp som går ut på at den best kvalifiserte søker til en stilling skal ansettes. Kvalifikasjonsprinsippet gjelder fullt ut i det offentlige.

For statlig sektor følger prinsippet av statsansatteloven § 3, der det heter at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes eller utnevnes i ledig stilling eller embete, med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. Ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, skal det ifølge loven legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen.

I kommunal sektor har kvalifikasjonsprinsippet vært slått fast i hovedtariffavtalen siden 1955. Det betyr at det er tariffbrudd å ikke ansette den best kvalifiserte i en kommunal stilling, med mindre det følger av lov eller tariffavtale at man kan gjøre unntak. Det følger av Arbeidsrettens dom av 13. februar 2008 at kvalifikasjonsprinsippet innebærer at ansettelsesmydigheten skal foreta en samlet saklig og samvittighetsfull vurdering av søkernes kvalifikasjoner.

Det gjelder ikke noe kvalifikasjonsprinsipp i privat sektor, hvor arbeidsgiver i kraft av styringsretten kan bestemme hvem som skal ansettes. Helt fritt står arbeidsgiver likevel ikke, for man kan ikke ved ansettelse bryte med diskrimineringslovgivningen og arbeidsmiljølovens regler om diskriminering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.