kvalifikasjonsprinsippet

For statlig sektor følger prinsippet av statsansatteloven § 3, der det heter at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes eller utnevnes i ledig stilling eller embete, med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. Det følger av lovens § 7 at det gjelder et slikt unntak for ansettelser for mindre enn seks måneder.

Ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, skal det ifølge lovens § 3 annet avsnitt legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen.

I kommunal sektor har kvalifikasjonsprinsippet vært slått fast i hovedtariffavtalen siden 1955. I hovedtariffavtalen for perioden 1. mai 2022 til 30. april 2024 står prinsippet i punkt 2.2, hvor kvalifikasjoner er definert som teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen. Det er tariffbrudd å ikke ansette den best kvalifiserte i en kommunal stilling, med mindre det følger av lov eller tariffavtale at man kan gjøre unntak. Hvis søkere av ulike kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, kan søker fra det underrepresenterte kjønn foretrekkes. Hvis søkere ellers står likt, foretrekkes den som har lengst tjeneste i kommunen.

Det følger av Arbeidsrettens dom av 13. februar 2008 at kvalifikasjonsprinsippet innebærer at ansettelsesmyndigheten skal foreta en samlet saklig og samvittighetsfull vurdering av søkernes kvalifikasjoner.

• arbeidsrett