kvakksalver – veterinærmedisin

Kvakksalver, betegnelse på en som driver virksomhet som lege, tannlege eller her som veterinær, uten å være autorisert. 

I 1838 ble det ved kongelig resolusjon fattet vedtak om dyrlegers autorisasjon og adgang til å foreskrive reseptbelagte medisiner fra apotek. For øvrig florerte kvakksalveriet ved behandling av syke dyr; så sent som 1871 fastslo departementet at adgangen til å behandle syke dyr var fri. Den første begrensning ble innført med husdyrloven av 1894 som gjorde unntak for smittsomme dyresykdommer. Ellers var adgangen til å behandle syke dyr fri helt frem til 1935, da det ved kongelig resolusjon og i lov om dyrevern ble bestemt at kun veterinærer hadde adgang til å foreta kirurgiske inngrep, eller sette i verk medisinsk behandling som kunne medføre lidelse for dyrene.

Det var imidlertid først i lov om veterinærer av 1948 det ble fastslått at retten til å utøve veterinærvirksomhet og kalle seg veterinær (dyrlege) kun gjelder kandidater som etter fullført veterinærmedisinsk studium er gitt offentlig autorisasjon. Denne loven inneholder også bestemmelsene om at kun veterinærer har adgang til å behandle smittsomme dyresykdommer, til å iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse, og til å bruke legemidler det er forbudt for apotekene å levere ut til alle og enhver.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.