Kustode er i eldre bøker et ord eller en stavelse som var satt i undermargen på enkelte, bestemte sider – av og til alle – og som inneholder begynnelsen av teksten på neste side.
Kustoden ble brukt i håndskrevne bøker, og i trykte bøker helt frem til utpå 1700-tallet og lenge etter at sidetall kom inn i bøker. Den hadde ingen funksjon for leseren, men var der for at bokbinderen skulle kontrollere rekkefølgen på arkene.
De gamle trykkpressene kunne bare trykke to og to sider, to på den ene og to på den andre side av hvert ark. Arkene ble falset (brettet) én gang og bundet sammen ved at fire 4-sidige ark ble stukket inni hverandre til 16-sidige «legg» og sydd sammen i ryggen med andre legg.
Plassering av kustoden varierte noe over tid. I de første trykte bøkene var den gjerne plassert i undermargen på første venstreside i hvert 4-sidige ark, det vil si foran overgangen til neste ark. Senere kunne den være plassert i nedre høyre hjørne på alle sidene unntatt tittelsidene. En signatur var plassert nederst på første side i hvert ark for å holde orden på arkene og leggene, og besto av en bokstav som identifiserte det 16-sidige legget og et tall som identifiserte rekkefølgen på arkene i legget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.