kurv – botanikk – Store norske leksikon

Solsikke har typisk kurvformet blomst.

*Helianthus annuus*, solsikke. Foto fra: Kristrup, Randers, Danmark

Helianthus annuus

Av Biopix/※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Balderbrå er en radiat art. Det som ser ut som hvite kronblader på én enkelt blomst er i virkeligheten mange blomster med lang, tungeformet krone. Mange av de gule rørkronene er fjernet på bildet, slik at det halvkuleformede blomsterleiet synes.

Kurv hos balderbrå.

Av Richard Spellenberg/CalPhotos.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kurvdekket til en kurv kan se ut som begerbladene til én enkelt blomst. Kurvdekkbladene er de grønne bladene med lang torn ytterst som omgir de lilla rørkronene på bildet.

Kurv hos Silybum marianum, maritistel.

Av H. Zell/Wikimedia Commons.

Lisens: CC BY SA 3.0

Blåmunke i klokkefamilien er en art med blomster i kurv som ikke tilhører kurvplantefamilien.

Kurv hos Jasione montana, blåmunke.

Av Rasbak/Wikimedia Commons.

Lisens: CC BY SA 3.0

Rødknapp i kaprifolfamilien har blomster i kurv.

Kurv hos Knautia arvensis, rødknapp.

Av Käyttäjä:Kompak/Wikimedia Commons.

Lisens:

Som et unntak kan en kurv inneholde kun én blomst. Kuletistelslekta i kurvplantefamilien har enblomstrede kurver samlet i kuleformede hoder (hoder er en annen form for blomsterstand). Hver blomst i hodet på bildet er altså en kurv.

Kurvhode hos Echinops sphaerocephalus, kuletistel.

Av Sarah Gregg/Flickr Group.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Kurver er en type samling av blomster (en blomsterstand) der blomstene sitter tett sammen på et flatt, halvkule- eller tappformet blomsterleie. Prestekrage, løvetann og hestehov er noen velkjente eksempler på arter med kurver. Til tross for at kurver regnes som blomsterstander, finnes det også noen eksempler på enblomstrede kurver. Artene i kuletistelslekta har enblomstrede kurver. Det er vanlig å tro at en kurv er én enkelt blomst, men i virkeligheten består de altså i de aller fleste tilfeller av flere blomster.

Faktaboks

Også kjent som: calathium

Artene i kurvplantefamilien har kurv, men kurver finnes også utenfor denne familien. Blomstene hos noen arter i kaprifolfamilien, som artene i kardeborreslekta (Dipsacus), sitter for eksempel i kurver.

Kurver er omgitt av blad kalt kurvdekkblad eller svøpblad. Disse bladene er støtteblad, det vil si blad som sitter ved grunnen av stilken til en blomst (blomsterskaftet), eller, som i dette tilfellet, inntil en blomsterstand. Kurvdekkbladene utgjør sammen kurvdekket (periclinium), og ligner begerbladene til én enkelt blomst.

Kurver i kurvplantefamilien

Kurvene i kurvplantefamilien har to former for blomster – rørkroner og tungekroner. Begge formene har sammenvokste kronblad, og den øverste delen kalles «krage». Hos rørkroner har kragen oftest fem like lange tenner eller fliker. Hos tungekroner har kragen form av en lang tunge, slik at hele blomsten på avstand ser ut som ett enkelt kronblad.

Om en art har bare tungekroner, kalles den ligulat. Løvetann er en slik art. Arter med både rør- og tungekroner, slik som prestekrage, kalles radiate, og arter med bare rørkroner, slik som reinfann og burot, kalles diskoide.

Rørkroner kalles også skiveblomster eller skivekroner, og tungekroner kan også kalles kantkroner eller randkroner. Disse navnene spiller på mønsteret i kurven hos radiate arter, som har rørkronene i midten av det skiveformede blomsterleiet, og tungekroner i kanten av kurven.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Blomst

Marte Holten Jørgensen

Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet