Kurgan, opprinnelig tatarisk ord, senere opptatt i russisk som betegnelse for gravhauger i sin alminnelighet, uten hensyn til haugenes form eller alder. I internasjonal arkeologisk terminologi brukes ordet også ofte om gravhauger overhodet innen det russiske språkområde i Europa og Asia, men mest om bronsealderens og den tidligste jernalderens gravhauger i det sør-russiske steppeområdet. Disse kan være av meget forskjellig størrelse og inneholde graver av meget ulik konstruksjon; ofte inneholder de flere graver, og man kan se at haugen er bygd på litt etter litt etter hvert som nye graver kom til. De døde er vanligvis plassert sittende eller liggende på siden og er dekket av rød oker; gravgodset består av leirkar, våpen og smykker av stein, kobber og andre metaller. Enkelte kurganer kan være meget store og opptil 10 m høye, og kan inneholde meget rike fyrstegraver. Best kjent av disse er de store kurganer i Ukraina og Sør-Sibir. Mange av de eldste gravhaugene kan være brukt til nye begravelser i langt senere tid, av skyterne og sarmatene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.