Offentlige utstillinger av kunstverker går langt tilbake i tiden. Alt på 1500- og 1600-tallet finner vi mer tilfeldige atelier- og kunsthandlerutstillinger, likesom byer som Antwerpen og Venezia hadde markedsutstillinger. Kunstakademiene brakte imidlertid først kunstutstillinger inn i fastere og mer offisielle former. Det franske akademi holdt i 1667 sin første kunstutstilling av medlemmenes arbeider i Palais Royal, og «salongen» (så kalt etter lokalet, Salon carré i Louvre) var fra 1725 en regelmessig institusjon. Fra 1751 ble den holdt hvert annet år. Revolusjonen brøt på dette som på andre områder med de gamle privilegier og gav også adgang til kunstnere som ikke var knyttet til akademiet.

På 1800-tallet, særlig i 1870- og 1880-årene, spilte den franske «salong» en toneangivende rolle også internasjonalt, men dens betydning ble svekket da forskjellige kunstnergrupper etter hvert brøt ut. Impresjonistene hadde alt 1874 arrangert sin første kunstutstilling, og i 1890 grunnlegges Société nationale des beaux-arts. Salon des indépendants går tilbake til 1884, Salon d'automne til 1903 og så videre.

Etter fransk mønster fikk også andre land sine akademier som arrangerte kunstutstillinger: Den første kunstutstilling i Norge ble holdt i Oslo i 1818 i sammenheng med opprettelsen av en offentlig tegneskole. I København ble Foraarsudstillingen på Charlottenborg fra 1807 en fast årlig begivenhet. I 1857 fikk den eget styre og egen jury, men møtte utover i 1880-årene voksende opposisjon, som førte til dannelsen av Den frie udstilling i 1891. Lignende opposisjonelle strømninger førte i Sverige til at de unge «opponenter» i 1885 arrangerte Från Seinens strand. I Norge kom opposisjonen til å vende seg mot Kunstforeningen i Oslo, som helt fra 1838 hadde holdt utstillinger. Refuseringen av bilder av Olav Rusti og Gustav Wentzel fikk de unge kunstnerne, under ledelse av Erik Werenskiold og Frits Thaulow, til å bryte med foreningen og lage sin egen utstilling 1882. I 1884 fikk den statsbidrag og navnet Statens kunstutstilling (se Høstutstillingen).

En annen type kunstutstillinger som er av betydning, ikke minst i et grisgrendt land som Norge, er de ambulerende kunstutstillingene med Riksgalleriets, nå Riksutstillingers utstillinger i spissen. Men også de regionale, ambulerende utstillingene Nordnorsken (Den Nordnorske kunstutstilling), Den midtnorske kunstutstilling, Vestlandsutstillingen, Sørlandsutstillingen og Østlandsutstillingen spiller en stor rolle, kanskje særlig når det gjelder presentasjon av de forskjellige regionenes samtidskunst.

Den første nordiske kunstutstilling ble holdt i København i 1849, så fulgte tilsvarende utstillinger i Stockholm i 1850 og Christiania i 1852, og den første, «skandinavistiske» epoke ble avsluttet med den i København i 1872.

Viktige internasjonale kunstutstillinger er Biennalen i Venezia (fra 1895), The Carnegie International i Pittsburgh (fra 1896), Biennalen i São Paulo i Brasil (fra 1951) og Documenta i Kassel (fra 1961).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.