Brauk av kunstig horisont
Prinsipp for bruk av kunstig horisont. Det legendariske bildet under, viser Roald Amundsen og Helmer Hanssen som bruker sekstant og kunstig horisont for å sjekke at de faktisk er på Sydpolen i 1911. På de geografiske polene vil målt høyde til solen være lik solens deklinasjon på det aktuelle tidspunktet (finnes fra almanakk).
Brauk av kunstig horisont
Lisens: CC BY SA 3.0

Kunstig horisont er et hjelpemiddel som brukes ved måling av et himmellegemes høyde med sekstant når den naturlige horisonten ikke kan observeres. Dette gjøres i forbindelse med stedsbestemmelse basert på astronomiske observasjoner. Bruksområder vil eksempelvis være på land, eller på sjøen der horisonten kan være forstyrret av landområder eller drivis.

Den kunstige horisonten består av speil som justeres slik at det ligger vannrett. Alternativt kan man benytte en flytende væske som danner et vannrett speil – til dette ble det tidligere benyttet kvikksølv i en liten beholder, men olje i et spann kan også gjøre nytten. Når vinkelen til himmellegemet skal måles med sekstant vil man da kunne måle vinkelen mellom speilbildet, og den direkte observasjon av himmellegemet. Resultatet av målingen vil gi den doble høyden (vinkelen), og følgelig kan den astronomiske beregningen gjøres ved å halvere den målte vinkelen.

Alternativet til innretningene beskrevet over, kan det benyttes en boblesekstant eller libellesekstant. I denne vil man kunne se en libelle som indikerer at man holder sekstanten helt vannrett – altså mot en «kunstig horisont». Forløperen til boblesekstanten hadde en pendel for å holdes vannrett, og ble kalt en «pendelsekstant».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjerstad, Norvald (2020). Navigasjon. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg