Renessansen, en periode fra omtrent 1400 til 1600 i Vestens historie som satte sitt preg på litteratur, kunst, musikk, arkitektur, filosofi og livssyn. Renessansen markerte et brudd med middelalderen og var preget av en interesse for antikkens kultur. De mest kjente kunstnerne i epoken var Leonardo da Vinci og Michelangelo.
Periodene
Ungrenessansen 1400–1480
I malerkunsten ble perspektivet oppdaget. Studiet av menneskekroppen ble gjenopptatt; portrettet ble realistisk, og i ornamentikken ble gresk-romersk akantus- og båndmotiver innført.
Videre kan nevnes innfletting av dyre- og menneskefigurer, alt i streng symmetri. De ledende kunstnerne var billedhuggerne Lorenzo Ghiberti, Nanni di Banco, Jacopo della Quercia, Andrea del Verrocchio, og fremfor alle Donatello; malerne Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. Karakteristisk for ungrenessansekunsten er klassiske proporsjoner, regelmessighet og symmetri.
Høyrenessansen 1480–1530
Leonardo da Vinci innledet høyrenessansen i malerkunsten. En mer utstrakt bruk av lys og skygge ble vanlig og luftperspektivet ble introdusert. Det ble lagt større vekt på en harmonisk, naturalistisk komposisjon.
Rafaels malerier er idealiserende, plastiske i formen, mens venetianerne karakteriseres av maleriske og stemningsbetonte uttrykk. Portrettet ble idealiserende, og fyldigere form og større bevegelighet ble utviklet i skulptur og ornamentikk. Blant høyrenessansens mestere regnes Michelangelo, Rafael, Andrea del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.
Senrenessansen 1530/40–1590/1600
Denne perioden kalles gjerne manierismen. I maleriet finner man overraskende perspektiver og kompliserte komposisjoner, og det psykologisk skildrende portrett vokser frem.
I skulpturen utvikles voldsommere bevegelser og i ornamentikk større praktutfoldelse, større plastisitet. Denne fasen går over i barokken. Blant billedhuggerne var Benvenuto Cellini og Giambologna de viktigste, blant malerne Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.
Renessansekunst nord for Alpene
I Tyskland karakteriseres renessansen av humanismen og reformasjonen, og merkes i billedkunst fra cirka 1500. De fremste mestere var Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein.
I Frankrike ble renessansen introdusert gjennom Frans 1s hærferder til Nord-Italia, og kom til uttrykk i en finlinjet kunst (Fontainebleauskolen).
Nederlandsk renessanse står i nær forbindelse med italiensk kunst, godt forberedt i de burgundiske land ved billedhuggeren Claus Sluters og malerne Hubert van og Jan van Eycks realisme. Hugo van der Goes fikk i sin tur innflytelse på italiensk renessanse, en tendens som ble fullbyrdet av Jan Gossaert og Quinten Matsys.
Norge
Man regner gjerne med at renessansen kom omkring 1550, men mer som en fornyelse av hele det kulturelle bilde enn som en rent kunstnerisk retning, blant annet betinget av reformasjonen og visse tekniske nyvinninger som endret bokultur og levesett.
I snekker- og malerkunsten har vi de best bevarte skatter i våre kirker, der en lang rekke renessansealtertavler er bevart, utført av kunstnere som Peter Reimers og noe senere Gottfried Hendtzschel.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hartt, Frederick N. & David G. Wilkins: History of Italian Renaissance Art, 6th ed., 2007
- Toman, Rolf, red.: Kunsten i den italienske renessansen : arkitektur, skulptur, maleri, tegning
Kommentarer (11)
skrev Anna Eline Bolstad
svarte Georg Kjøll
skrev Andrea Løvås Andresen
svarte Aleksander Dahl-Andersen
skrev Georg Kjøll
skrev Aleksander Dahl-Andersen
skrev Van Ty Dang
skrev Kristine Kolrud
skrev Lars Nygaard
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.