kunnskapsbasert politikk – Store norske leksikon

Kunnskapsbasert politikk, også kalt evidensbasert politikk, er å utforme politiske programmer og tiltak basert på best mulig kunnskap om virkningene av virkemidlene.

Faktaboks

Også kjent som: Evidensbasert politikk

Kunnskapsbasert politikk kan ses som en forlengelse av opplysningstidens prosjekt om å skape et bedre samfunn basert på rasjonell tenkning og fakta basert på vitenskap. Kunnskapsbasert politikk skal være i tråd med forklaringer om hva som virker, for hvem og under hvilke betingelser. Målsetningen er å benytte de politiske virkemidler som er mest effektive i å oppnå målene en har satt seg.

Kunnskap kan bidra til utforming og iverksetting av offentlig politikk på flere måter.

Kunnskap kan påvirke hvilke programmer og tiltak den offentlige politikken skal bygge på.
Kunnskap fra evalueringer kan også bidra til å forme beslutningene om hvilke programmer og tiltak som skal videreføres, eller hvilke som må endres eller stanses.
Kunnskap om problemer og behov kan gi viktig informasjon om hvilke programmer og tiltak som trengs.
Kunnskap om problemer og effektiviteten til ulike aktiviteter og virkemidler kan støtte ulike interessenters bidrag i prosessen med å utforme fornuftige målformuleringer.
Kunnskap kan også legitimere programmer og tiltak som allerede er vedtatt.

To former for kunnskap er viktige for å gjøre offentlig forvaltning mer effektiv.

Den første formen er kunnskap om i hvilken grad offentlig politikk virker. Her spiller informasjon fra for eksempel resultatstyring, forvaltningsrevisjon og nytte–kostnads-analyse en viktig rolle.
Den andre formen er kunnskap om hvordan offentlig politikk skaper endringer i sosiale systemer. I denne formen spiller evaluering en sentral rolle.

Utfordringer

Det er flere utfordringer knyttet til kunnskapsbasert politikk. Det er vanskelig å

innhente god kunnskap, og
enes om når man har nok kunnskap.

Vanlige problemer i kunnskapsbasert politikk er fravær av gode vitenskapelige eksperimenter som kunnskapen kan bygge på. Et vitenskapelig eksperiment forutsetter at du har to grupper, en som blir utsatt for virkemidlet som en ønsker å studere effekten av (eksperimentgruppa) og en som ikke gjør det (kontrollgruppen). Hvem som er plassert i de to ulike gruppene skal være tilfeldig. Da kan man foreta målinger før og etter, og se om gruppen som ble utsatt for virkemidlet er påvirket mer eller mindre enn kontrollgruppen.

Det er etter hvert blitt vanlig med forsøksprosjekter og gradvise innføringer av nye virkemidler eller programmer(pilotprosjekter) i offentlig politikk og forvaltning. Ofte er det imidlertid praktiske problemer knyttet til hvor lenge prosjektene kan pågå før de må evalueres for å kunne informere politikken. Det er heller ikke alltid mulig å ha tilfeldige utvalg og kontrollgrupper, for eksempel på grunn av etikk- eller rettferdighetshensyn.

I tillegg handler offentlig politikk gjerne om inngrep i sammensatte problemstillinger. Det er derfor sjelden tilstrekkelig med én evaluering eller én metode for å framskaffe kunnskap som blir sosialt og politisk akseptert. Ideelt sett trengs det derfor ulike metoder og mange datakilder i evalueringene. Det er på denne bakgrunnen ofte problemer med å framskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for offentlig politikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

5. oktober 2016 skrev Anne marie Siri

God dag Viser til naturmangfoldloven § 8.(kunnskapsgrunnlaget), hvor det heter: "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet." I artikkelen savner omtale av kunnskap, som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk og samspill med naturen og samisk bruk. Slik kunnskap omtales ofte som tradisjonell kunnskap og urfolkskunnskap. Hilsen Anne Marie Sriri

17. oktober 2016 svarte Tore Hansen

Jeg ser ditt poeng, og mye av det man foretar seg både som privatpersoner og som offentlige aktører er ikke basert på eksplisitt vitenskapelig basert kunnskap. Her er vi imidlertid først og fremst opptatt av den eksplisitte bruken av kunnskap basert på innsikt hentet fra forskning og systematiske undersøkelser. Dersom man ser på utformingen av offentlig politikk har det vært en sterk vekst i utnyttelse av kunnskap som er forskningsbasert - noe som er tydeliggjort gjennom de mange og omfattende faglige utredninger som utarbeides i forkant av de endelige politiske beslutninger (bl. gjennom NOU-systemet).

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Offentlig politikk og administrasjon

Signy Irene Vabo

Universitetet i Oslo