Kulturmord er en systematisk, og oftest tilsiktet, undergraving av en folkegruppes livsgrunnlag. Begrepet ble først brukt av den franske antropologen Georges Condominas i en bok som beskrev den franske koloniseringen av Vietnam.
Mens folkemord (engelsk genocide) er et voldelig overgrep mot en folkegruppe, innebærer kulturmord en langsommere undergang. De to overgrepsformene følges gjerne ad. Jødeforfølgelsene før og under andre verdenskrig hadde fra først av kulturmordets kjennetegn; senere fulgte gasskamrene og utryddelsen. På 1800-tallet satte USAs regjering i gang en total nedslaktning av bisonen for å knekke urbefolkningens motstand. Samtidig forekom tilfeller av folkemord, som Sand Creek-affæren i 1864, Washita-massakren i 1868 og Wounded Knee i 1890.
Det finnes eksempler på kulturmord fra alle steder og tider, og innebærer i dag for eksempel at en minoritetsgruppe taper tradisjonelle rettigheter til jakt og fiske i et område eller mister forfedrenes jord som følge av oppdemming og kraftutbygging, jamfør Alta-saken. Når folk blir fratatt næringsgrunnlaget, er resultatet ofte proletarisering og tap av identitet. Tvungen plassering av barna på internatskoler, der de ofte undervises på et annet språk enn sitt morsmål, er et annet og hyppig forekommende middel for å berøve en folkegruppe sin kulturelle egenart.
Imidlertid kan slike tiltak føre til motstand og etnisk mobilisering. De senere årene har det funnet sted en verdensomspennende bevisstgjøring og organisering av minoriteter og urbefolkninger, med støtte fra Survival International, Cultural Survival, International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA) og andre internasjonale organisasjoner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.