Kulturmord, en systematisk, og oftest tilsiktet, undergraving av en folkegruppes livsgrunnlag. Begrepet ble først brukt av den franske antropologen Georges Condominas i en bok som beskrev den franske koloniseringen av Vietnam.

Mens folkemord (eng. genocide) er et voldelig overgrep mot en folkegruppe, innebærer kulturmord en langsommere og mer pinefull undergang. De to overgrepsformene følges gjerne ad. Jødeforfølgelsene før og under den annen verdenskrig hadde fra først av kulturmordets kjennetegn; senere fulgte gasskamrene og utryddelsen. På 1800-tallet satte USAs regjering i gang en total nedslaktning av bisonen for å knekke slettelandsindianernes motstand. Samtidig forekom tilfeller av folkemord, som Sand Creek-affæren 1864, Washita-massakren 1868 og Wounded Knee 1890.

Eksempler på kulturmord finnes alle steder og til alle tider, og innebærer i dag f.eks. at en minoritetsgruppe taper tradisjonelle rettigheter til jakt og fiske i et område eller mister forfedrenes jord som følge av oppdemming og kraftutbygging, jfr. Alta-saken. Når folk blir fratatt næringsgrunnlaget, er resultatet ofte proletarisering og tap av identitet. Tvungen plassering av barna på internatskoler, der de ofte undervises på et annet språk enn sitt morsmål, er et annet og hyppig forekommende middel til å berøve en folkegruppe sin kulturelle egenart.

Imidlertid kan slike tiltak føre til motstand og etnisk mobilisering. De senere årene har det funnet sted en verdensomspennende bevisstgjøring og organisering av minoriteter og urbefolkninger, med støtte fra Survival International, Cultural Survival, International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA) og andre internasjonale organisasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.