Det nye testamente gir ikke noen forskrifter om kult, men dens vesentligste bestanddeler er antydet der (Apg 2,42): Guds ord leses og utlegges; nattverden (den sakramentale del); bønn og salmesang (den sakrifisielle del). Ellers viser Det nye testamente at den eldste menighet hadde to slags forsamlinger, én for alle, mer misjonerende (1 Kor 14) og én for bare de troende, med nattverden som midtpunkt (1 Kor 11).

Det samme skillet finner vi senere i oldkirken, men slik at nattverdstjenesten i stedet for å finne sted om aftenen ble slått sammen med den offentlige morgengudstjeneste, som falt i to deler: missa catechumenorum, med åpen adgang for alle, og missa fidelium, dvs. nattverden, som bare de troende hadde adgang til. Etter hvert ble nattverden i stigende grad sett på som et offer og presten som offerprest, kirken som et tempel, og gudstjenestens tyngdepunkt kom da mer og mer til å ligge i nattverden.

Den ortodokse kirkes gudstjeneste er en symbolsk-dramatisk fremstilling av hele åpenbaringshistorien med nattverden som sitt høydepunkt. I den katolske kirke er hele kulten samlet om nattverden som den ublodige gjenfremstilling eller representasjon (i forkynnelse og undervisning ofte kalt gjentagelse) av Kristi offer på Golgata (se messe, messeoffer). Reformasjonen avskaffet messeofferet og gjorde prekenen og salmesangen til hovedmomenter i sin kult ved siden av sakramentene.

Luthers Formula missae (1523) og Deutsche Messe (1525) ligger til grunn for gudstjenestens utvikling i den lutherske kirke, særlig i Norden. I Danmark og Norge ble gudstjenesten ordnet ved Christian 3s kirkeordinans, som fremdeles la hovedvekten på messen, dvs. nattverden, senere ved kirkeritualet 1685, som både forutsatte og fremmet en gudstjeneste som var vesentlig preken- og salmegudstjeneste. Høymesseliturgien som Norge fikk med alterboken 1889, søkte å gjenopplive gammelkirkelige ledd i gudstjenesten og å gjøre nattverden til dens krone. Denne tendensen er fulgt opp i senere liturgirevisjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.