Kulissescene, betegnelse for den scenetype og sceneteknikk som ble utviklet i Italia i barokken. Typisk for kulissescenen var malte, mobile kulisser. Til å begynne med var de montert på vogner som ble beveget under scenen, senere kom kulisser som kunne heises opp og fires ned fra det såkalte snorloftet. Til kulissescenen hørte også de såkalte sufitter, som var malte, hengende tepper som avgrenset scenerommet oppad (dannet scenerommets «tak»); mellom sufittene var scenebelysningen montert. Fra omkring 1800 kom mer lukkede scenerom med vegger og tak i stedet for kulisser og sufitter, og denne romscenen med åpningen som en usynlig fjerde vegg, går under betegnelsen titteskapsscene. Scenetypen mistet sin betydning etter at rundhorisont og settstykkedekorasjon ble tatt i bruk i forbindelse med utviklingen av moderne scenografi. Kulissescenen i sin historiske form finnes i noen grad bevart ved Fredrikshald Teater i Halden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.