Kulissescene er en scenetype og sceneteknikk som ble utviklet i Italia i barokken. Typisk for kulissescenen var malte, mobile kulisser. Til å begynne med var kulissene montert på vogner som ble beveget under scenen. Senere kom kulisser som kunne heises opp og fires ned fra det såkalte snorloftet.

Faktaboks

Uttale
kulˈisses'ene

Til kulissescenen hørte også såkalte sufitter, som var malte, hengende tepper som avgrenset scenerommet oppad og dermed dannet scenerommets «tak». Mellom sufittene var scenebelysningen montert.

Fra omkring 1800 kom mer lukkede scenerom med vegger og tak i stedet for kulisser og sufitter, og denne romscenen, som har åpningen mot salen som en usynlig fjerde vegg, går under betegnelsen titteskapsscene.

Kulissescenen mistet sin betydning etter at rundhorisont og settstykkedekorasjon ble tatt i bruk i forbindelse med utviklingen av moderne scenografi. Scenetypen i sin historiske form finnes i noen grad bevart ved Fredrikshald Teater i Halden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg