Kulissescene er en scenetype og sceneteknikk som ble utviklet i Italia i barokken. Typisk for kulissescenen var malte, mobile kulisser. Til å begynne med var kulissene montert på vogner som ble beveget under scenen. Senere kom kulisser som kunne heises opp og fires ned fra det såkalte snorloftet.

Til kulissescenen hørte også såkalte sufitter, som var malte, hengende tepper som avgrenset scenerommet oppad og dermed dannet scenerommets «tak». Mellom sufittene var scenebelysningen montert.

Fra omkring 1800 kom mer lukkede scenerom med vegger og tak i stedet for kulisser og sufitter, og denne romscenen, som har åpningen mot salen som en usynlig fjerde vegg, går under betegnelsen titteskapsscene.

Kulissescenen mistet sin betydning etter at rundhorisont og settstykkedekorasjon ble tatt i bruk i forbindelse med utviklingen av moderne scenografi. Scenetypen i sin historiske form finnes i noen grad bevart ved Fredrikshald Teater i Halden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.